hits

Brdskive med BSJ....

Unger er fantastiske. Alts, de gangene de ikke er skikkelig irriterende og slitsomme. De gangene du bare nsker komme deg 4 uker p rekreasjon p Bali i full zen - just me -time... Ellers, er de fantastiske..

Min minste er intet unntak. Nr han legger seg m jeg selvsagt komme opp si natta, selv om det var jeg som la han. I noen minutter ligger jeg inntil han, for det er ofte de stundene som henter meg inn igjen, og gjr at jeg avbestiller den billetten til rekreasjon p Bali... I dag kastet han seg rundt og nesten kastet opp. SJ roper han. Det lukter ekkelt her. Har du prompa? Nei, jeg hadde ikke prompa, men jeg merket ingenting heller, s brydde meg egentlig ikke. Etter en stund ble det rolig igjen, til han igjen ropte sj. Han snuste rundt som en hund, til han igjen sa: SJ, det lukter promp av pusten din. IKKE PUST! Selv om kid'n bare er 5 r, og egentlig ikke har stemmerett, merket jeg at jeg faktisk ble litt flau... Promp, det ekke ok lissom. 

Jeg tenkte at det kom til g over, og at dette som alt annet, var oppspinn og sterkt overdrevent. Men jeg merket at hver gang jeg pratet, eller han kom nr meg, holdt han seg for nesa eller brtt ble veldig urolig. Det ble stille, og jeg trodde han hadde sovnet. S sier han: Hmm, det lukter egentlig brdskive... Ok, brdskive, tenkte jeg, brdskive ekke det verste. Det lukter brdskive meeeed...... Ok, tenkte jeg.. brdskive meeed? Leverpostei? Det er vel ikke s ille?  Det lukter brdskive med BSJ! Bsj blandet med brdskive...   Ja, ok... det var ille.....I forlegenhet kysset jeg han p panna, sa at jeg var nsket nede, sa god natt og gikk. P gangen mtte jeg blse inn min egen nde for sjekke... Nsj, sterkt overdrevent!............

Likevel tenker jeg p. N er jeg DER assa. Jeg husker jeg hadde en lrer p skolen, som alltid lukta s bsj. Jeg husker at jeg prvde holde meg unna det sprre om hjelp nr hun var der... Er det MEG n liksom. Ok jeg ryker ikke, men tar det igjen p kaffen... Men jeg har aldri tenkt at n er jeg den "gamle lrern" med nde som lukter bsj. Akkurat som med eldste ogs. Jeg tenker at jeg egentlig er en kul og sprek mamma. Men han blir flau over meg. Om det kommer en kul lt, er jeg p dansern. DET liker han ikke. Mamma.... ikke gjr snn.. Assa Hallo! Jeg har vrt danser, jeg vet vel hvordan man beveger seg! Jeg er kul! Jeg er flink og hip! Jeg har mooves'a jeg! Men n tenker jeg tilbake p nr jeg var like gammel, og s mine foreldre p dansegulvet. Er det snn de ser meg?

Ok, jeg fler meg kul og hip, men jeg fr kanskje finne noen p min egen alder.... Kenneth liker meg. Han synes jeg er r faktisk!

Ok, n roper eldste mann her. M opp si natta til han ogs. Fr se hva det blir. Brdskive med bsj, eller leverpostei?! 

 

nsker dere en deilig juletid ALLE SAMMEN! N er skrivelysten tilbake, s jeg fr se hva det blir til. Skal ikke se bort ifra at jeg dukker opp litt innimellom, snn bare for si hei... HEI :-)

 

Lisa

Jamie Fraser VS Kenneth Poulsen

Jeg er soon to be, 39.. To barn, og hatt min mann siden tidlig 2000 tallet. Godt inngrodd kan du si. Jeg trster i perioder etter romantikk og fantasifull lidenskap. Det skjer sjelden. I alle fall uten be om det. S nr jeg kommer over en deilig serie, som n, drmmer jeg meg bort og forsvinner i min egen liten romantiske verden for en liten stund.

Jeg har alltid vrt fasinert av Skottland. For dets storslagne natur og spennende historie. Jeg er en romantiker. En naturens drmmer, en kvinnelig Ferdinand. Drmmen om en skam, grnne daler s langt yet kan se, herskapshus og gamle slott. Blomster under et gedigent eiketre som str helt alene i solnedgangen... Ok, sleng med en cava ogs da. DER har du meg.

Outlander, den deilige serien fra Skottland tidlig 1700 tall. Naturen, historien, skottene...  

Utrolig hvordan fantasien kan tulle med hodene vre. Skottene. Disse mkkete, grisete, tffe og hardbarka barbarene i skjrt.. Vi jenter har vel alltid blitt beskylt for ha en liten greie for bad boys. Og hva kan vel vre mer bad boys enn gutta som lp over myrene og kappa hodet av folk?

 
 

Ja, jeg innrmmer. Jeg har blitt bitt av Jamie. Hans sjarmerende vesen, ubegripelige skottske sprk, mkkete biceps, og hemmelighetsfulle kilt.. Mten han heiser Claire opp som om hun skulle vrt en fjr, knyter henne rundt livet og elsker med henne som om de skulle d i hverandres favn der og da.. I tv yeblikket tar jeg meg i tenke. Jeg m prve komme meg ut av dette fantasilandet, og se hvordan det EGENTLIG er. Ok, det er digg, P TV. Men hvor digg var det EGENTLIG? For det frste. Den ene gangen Kenneth prvde lfte meg p den mten, endte vi begge to kavende p gulvet. Ikke for at my man, the Builder, er svak, men heller fordi den kroppen her ikke er en fjr.... Og for det andre. Og det er vel det strste temaet her, og alltid et sprsml jeg stiller meg iht film sex. Hygiene... Hvor hygieniske var disse skottene egentlig. Det er drit sexy, nr Jamie bare lfter opp kilten sin nr han er klar, og bare slipper den ned igjen nr han er ferdig. Men nr disse skottene ikke ser ut til  gjre annet enn  polere edelstenene p horehus, voldta eller ta den ene jomfru etter den andre i tide og utide, uten s mye som ei litta asan klut, s begynner jeg tenke. Jeg trooooor ikke det lukta s digg under den kilten ass. Tenk deg det da. De lp etter britene i flere dager og uker. Klamme baller og svette romper gned seg p varme hesterygger i dagevis. Det sies at den dagen skottene kom over Colluden Moor, for ta britene, var det tykk tke. Va'kke det vtt. Det var eim... En eim av rompesvette og klamme baller. Det var klaskingen av nakne baller som avslrte dem nr de kom lpende mot den britiske hr. Og etter det, nr de s kom hjem, med blod fra fremmede fra topp til t og hestemkk og gjrme oppover de nakne lra, var det jo bare lfte opp kilten igjen, lfte opp sin lette fjr av en hustru og elske p den varme skinnfellen foran peisen. Den fellen var forresten full av lus... Alts, vi elsker en mann med baller, som kan vise litt muskler og fortelle hvor skapet skal st. Men synes det er litt i overkant komme hjem med et avkutta hode for vise sin re..

Jeg elsker Jamie og Claire. For de hete yeblikkene og forholdet jeg blir s forelsket i. Og jeg lar meg falle av mkkete og barbariske skotter. Men nr alt kommer til alt, sier jeg meg mer enn nok fornyd med litt navel lo og hullete boxer. Men om du, Kenneth, hadde kommet hjem etter noen dager i gjrme krig, uten underbukser, skulle du sren meg ftt vasket godteposen frst!

Det er digg forsvinne litt. Drmme seg bort i en deilig fantasi. Men det er viktig vkne ogs. Innse at fantasi er i motsatt ende av virkeligheten. Og at alle har sin egen fasit p hva fantasi og virkelighet er.

N tar jeg snart med min egen kjre til Skottland. vi skal sykle sti p de fantastiske skammene og vi skal ha boblelunsj under eiketreet.. Og dersom anledningen byr seg, s skal jeg sren meg f p Kenneth en kilt ogs.......

Ha en finfin dag u all.

Lisa

 

 

Spiderman har IKKE hr p tissen.....

Jeg har to gutter. Eller alts, Kenneth og jeg, VI, har to gutter. N er den ene 9 og den andre 5. Det er mange sprsml om livets mange utfordringer og problemer, og vi prver s godt vi kan besvare dem alle. Men jeg har funnet ut at det er vanskelig ta alle problemene deres like alvorlig som jeg kanskje burde. Matheo p 5 har n over en periode vrt redd for d. Og det i seg selv er jo et tema vi alle synes er vanskelig. Dden er jo en naturlig ting, og vi burde jo kunne prate om den. Matheo vil ikke d i gamedager. Gamledager er da nr han blir gammel. Jeg har prvd meg med at den gang, om veeeldig lenge til, nr han blir gammel, er han sliten. Og nr man er gammel og sliten og har levd et godt og langt liv, da er det greit d. Da lurer han p om han blir skjelett... Ja, jo, det blir du jo... Om du da ikke skal brennes... Alts det kan man jo ikke si, s da blir det jo, "ja kroppen blir jo skjelett etterp....." S lurer han p om han kan prate nr han dr. "Nei det kan man ikke..." Da begynner han grte enda mer. Og med store trer og hikstende pust forteller han meg at han ikke vil komme til gamledager  d og bli et skjelett som ikke kan prate!.... Alts jeg ser jo den.. Jeg vet ikke. Er det her jeg burde tatt en Brdrene lvehjerte, og sagt at alle mtes igjen i en annen, bedre verden. Hvor vi alle lper rundt med krans p hodet og synger kumbaja hele dagen? Hva sier jeg? Jeg liker liksom da, tro at ved vre s rlig som mulig, med s mye sannhet (av den sannheten man selv velger tro p...), s hjelper jeg barna med lettere face verden. Jeg liker tro at dersom jeg ikke beskytter de fra alt det vonde, s kan de lettere takle det nr de kommer til det. Men det finne balansen mellom DET, og det som skremmer vettet av dem fr de har kommet seg ut av huset, DET er vanskelig!

Problemer er variable... Alle ser forskjellig p problemer. Men det se p barns problemer er jo noen ganger komisk. Og det skal man jo liksom ikke synes. Man skal jo behandle barn med respekt, og fle problemet deres. Utenom d i gamledager, er Matheo utrolig redd for f hr p tissen. Jeg vet ikke om det er vi som foreldre her, som har skremt vettet av han iht voksne kjnnsorganer og utviklingen av de. Han kalte jo tross alt min helligste for en snegle. Og da jeg fant ut at det var en brunsnegle, ble jeg jo selv nesten offer for kjnnslemlestelse av ren forlegenhet! Men uansett, han vil IKKE ha snne pigger p tissen som jeg har, og ikke snn busk som pappa har...... Igjen kommer disse store trene og denne hikstende pusten, som helt klart viser tegn til stor bekymring hos mitt barn. Ok. "Matheo, ALLE fr hr p tissen nr de blir eldre." Nei det var ikke sant. For superhelter fikk IKKE hr p tissen, s derfor skulle han bli superhelt isteden. "Matheo, beklager mtte si det, men selv EKTE superhelter har hr p tissen.." NEI, det trodde han ikke noe p! Alts, etter en stund tok jeg meg i det. Det var da grenser for hvor lenge man skulle st diskutere med en 5 ring om Spiderman har hr p tissen eller ikke! Jeg tok han heller p fanget, trstet han, og betrygget han om at det kom til g bra uansett hr eller ikke.... S n satt jeg der, med en grtkvalt 5 ring som hadde panikk for d i gamledager som et ikke pratende skjelett MED hr p tissen!!

Liam begynner f strre problemer. Alts, ikke snn at HAN har problemer, men han har mer tanker om problemer som kan vre litt mer reelle.. Som at det kan komme tyver, eller begynne brenne. At mamma og pappa skal d, eller bli alvorlig syke. Men noen ganger ender livet i grus av problemer man m snu seg vekk fra han for ikke vise at man ler.... Som her en dag, hvor jeg fikk vite av Liams klasseforstander at de hadde hatt klassemte etter en meget sint og lei seg Liam. Etter et dgn med deilig snfall,, hadde ungene masse kram sn i skolegrden. Liam rullet snballer, da noen av de andre gutta kom og lurte p om de kunne lne den ene som hode til snmannen de bygde. Ja, det var greit. Men etter noen minutter ville Liam ha snballen tilbake, og nappet hodet av mannen! Og da har vi et problem. Og ikke et lite problem, men et verden gr snart under problem. For han fikk ikke den snballen tilbake. Etter ha brukt litt av undervisningstimen p oppklare og konkludere med at det ikke var s lurt verken lne, eller lne bort snballer, gikk det greit igjen.

Skulle nske mine problemer handlet om snballer... Isteden m jeg hndtere VIRKELIGE problemer, som for eksempel hva jeg skal ha p meg i bryllup i helgen....... Jeg fant en kjole her om dagen. Med litt go' vilje tenker jeg at den skal sitte som et skudd...

 

Men jeg tenker kanskje litt helsparkling frst, snn for rette ut alle fflekker og ujevnheter. For her er det ikke mye som vil holde seg til fantasien... Fkk, jeg ville s veldig ha gtt i en snn kjole.. Men jeg fant ut at om jeg bare skulle sttt inntil veggen se digg og sulten ut, so be it! Denne kjolen skriker; ikke pust, ikke sitt, ikke spis, ikke dans, og for all del IKKE bli full. For da, etter en stund ville du jo gjort alle disse tingene. Sparkelen sprekker opp, magen spretter ut og rompa faller ned. Det eneste denne kjolen er godt for, er for bli tatt av nr du kommer hjem p kvelden. Ok, gr videre. Finner en annen.....

N er det jo snn. At vi blir eldre. Ikke i toppen, men overalt ellers. Stive ledd, slappe ledd, slappe muskler, slapp hud... Kenneth og jeg vil jo gjerne tro at vi kan vre evig unge. Vi liker tro at en dag, EN DAG, kommer vi i vrt livs form, og alt vil vre fryd og gammen. Men greia er, og dette er vr frykt. Vi eldes. Og nr vi ser p barna vre, s ser vi jo at tiden flyr som en vind. N er vi 40. Eller KENNETH er 40, jeg holder meg ung et r til... Jeg er redd for 40... Jeg synes 40 er grensa. Grensa for gamledager. Da ER jeg liksom p kanten til gamledager.. Jeg er ikke s redd for se drlig ut, selv om jeg er det og. Men jeg er redd for bli drlig, bli skrall, bli kjip, bli gr og kjedelig! Redd for sykdom, ulykker, at ungene skal vokse opp bli borte for meg. Ikke ville beske meg eller prate med meg s mye som fr....

Kenneth og jeg spooner en del... Vi liker legge oss inntil hverandre. I alle fall en liten stund fr vi merker varmen tar oss, og den svette huden sitter fast i hverandre... Men vi spooner... Mens han holder rundt meg. Nr han har ftt skrapt opp puppene som ligger langflate utover madrassen, og magen som brer seg utover som en bolledeig, da er vi ETT. Jeg har en svai i ryggen. En svai som fr har gjort det slik at jeg ikke fler varmen hans akkurat der. Men n- N har han blitt 40..... Og magen hans passer perfekt inn i min svaie rygg. Jeg er varm. Overalt er jeg varm, og vi passer perfekt til hverandre. Det uperfekte er akkurat passe perfekt for oss.

S nusser vi god natt, snur oss hver vr vei, gjerne heeeelt ut til hver vr kant, lukker ynene, og sovner. N er det 7 timer uten problemer. Uten eller med hr p tissen, lnte snballer, tause skjelett og kjipe kjoler...

Lisa

 

Kaffe? Bixit? Snrrpapir??

Kenneth og jeg lovte hverandre en ja dag i dag. Fr vi startet dagen skulle vi love og ikke heve stemmen, men beholde roen  prate normalt til hverandre og ungene. Ja-dag!.....  Som kjent jobber vi hardt med beherskelse og tlmodighet. Denne familien er tydeligvis foret opp p krutt og dynamitt, og eksploderer meget lett.... Og med bare 4 timers svn i natt grunnet en overspising i gr (at man aldri lrer..), s jeg litt mrkt p denne langrennsturen. Bare for mimre... Sist gang jeg gikk p langrenn var Kenneth og jeg spreke som faen og skulle ta en treningstur inn til Losby hjemmefra. Det ble trim det, men p en litt annen mte enn vi tenkte. Vi har NO Clue what so ever, p smring, og tok bare den som s kulest ut. Det s IKKE kulest ut i bakken, frrsidetsnn.... Vi GIKK i nedoverbakke, med klump i klump under skiene. Vi ble stoppet og spurt om vi trengte hjelp. "Neida, trenger ikke no hjelp her.., alt er bra, men takk som spr og goood tur..." Flte oss ikke noe srlig teite. Mtte den ene sporty ass'n etter den andre. Vi kunne nesten hre tankene deres; "stakkars ski wannabee's..."



Godt man fr litt smrehjelp... I dag gled jeg som et spestygge nedover.  Det var verre forrige gang.. Vet ikke om det var skiene, eller smringen....



 


Langrennslypene her gr fra hytteveggen og s langt du gidder g. Men vi hadde ftt anbefalt en runde p ca 3 km, med lett terreng som er super for ungene. Godt ha ungene, for 3 km holder lenge for meg og. Men det er bedre si at vi stopper pga ungene, enn p grunn av meg.. Jeg har alltid vrt den sutrete som leter etter mlet. Gr fra lyktestolpe til lyktestolpe, og legger meg ned og spreller om det blir for mange oppover bakker. Jeg gr etter kvikk lunsjen for si det snn!


ssen var det der igjen.... Vet i alle fall at det er BAKSIDEN som skal smres.....



Uansett. Vi kom oss avgrde. Med fullt slalom utstyr (for det er  nemlig ikkeno Swix eller Dlie outfit her i gr'n...), MOT I BRSTET OG HP I PANNA.... Vi hadde kommet oss ca 10 meter fra veien, da Matheo med en noe sutrete tone lurte p om vi snart var fremme? Jippi, dette kom til g fiiiint? S med en gang at det lett  kunne g til hlvete med ja og pust rolig dagen.. Pust med magen------ Its all Zeeeennnn...

 


Snn ja.... Ser bra ut gutta.... Kenneth hadde sttt opp med YES MAN i dag, s smilet skulle det ikke st p. De frste meterne s det mrkt ut. S etter litt tok vi p sele slik at det kanskje kunne hjelpe litt.... Ble myyyye bedre.....



Er det ikke knall s er det fall. Er det ikke ski eller staver, er det votter.... Kan vi ikke bare G!




Men tross meitemark fart og fall hver meter, ble det en knall tur. Matheo var et stort smil hele tiden, selv med knall og fall, og Liam var frem og tilbake i lypene som en "vind" hele veien.. Klart, litt oppmuntring skulle til. Men da det ikke var verre enn si innimellom at han var bedre enn meg, fikk jeg nok svelge den kamelen.

Sol. Det har vrt litt vind disse dagene. Men i dag var de kalde krpet litt nedover, men vinden stilnet. Og nr sola skinner i ansiktet, og man har en utsikt og lyper som dette, glemmer man fort bde kalde tfiser og vondt i viljen. Jeg hadde jo selvflgelig tatt med en liten kaffetr, og vi stilte oss midt i sporet for en kjapp kaffekopp. S er det jo snn da, at jeg er vokst opp i en familie, i alle fall p kvinnedelen av familien, som prater med alt og alle, nr som helst - hvor som helst. Der nede i lypa kom det en mann heseblesende. Og nr han passerer s fler man jo at man m si noe. Vi kan ikke st en hel saueflokk se p mens han klyver forbi. Jeg har ofte tenkt at jeg bare NOEN ganger kunne holdt kjeft. Meeeeen neste gang... "Hei hei, kaffe og bixit her", sa jeg og smilte mitt peneste stive smil. Det er jo snn man gjr, vi nordmenn p tur. Er vi ute i det fri er vi jo plutselig s gjestfrie, og hilser og nikker p alle vi mter.. Mannen smiler og STOPPER opp. Og derfra fikk vi hele historien. Om at han hadde vokst opp her, hvordan det gikk med snnen, og hvordan og hvorfor han n gikk klassisk.... Og hele historien mens snrra hang og slang fra nesegropa..  Det var umulig for meg ta synet vekk fra den remsa som hang og slang, og beveget seg i takt med stemmen hans. Vet ikke om Lise plutselig begynte snyte seg p ren trass eller om hun faktisk mtte snyte seg. Alts; "Kaffe? Bixit? Snrr papir??---" Men alts, det lurer jeg p. Merker man ikke det? At hele hjerne grra henger ut av nesa? Om det er kaldt har de jo istapper hengene. Hvordan kan man unng merke det? Men ikke misforst meg. Koselig var han da, denne mannen p tur.

 


Min beste venn, kaffekoppen :-)



 



Liam fant seg en "naturens Stressless". En pust i bakken fr hjemturen.

 

Veien tilbake gikk som en vind. Det gjr de jo alltid. Hjem er alltid best. Det var en slakk nedgang hele veien tilbake, og p et blunk var vi i bilen igjen. Det var jo ikke vi som var ansvarlig for smring i dag heller, s skiene hadde jo faktisk god gli ogs. Ingen klumper. Og det er jo en seier i seg selv! Kom tilbake til bilen og fant ut at Kenneth og jeg faktisk hadde byttet ski. S jeg hadde gtt p Kenneth sine... Alts, bare der ser man de gode langrennsferdighetene viser seg. Hvordan kan man IKKE merke at Kenneth gr med miniski og jeg med langbein...jiiiises.

Her kommer Ludvig (ref Flklypa) og snn...




 


 

Ok, langrennsturen var over. Men vi ga oss ikke der, dere. Familien krutt tok til slalom bakkene ogs. I dag var det live musikk i bakken, s det ble brtt en meget trivelig stemning.


Den runde rde der nede er hytta vr. Nr vi flger denne lypa nedover stanser den ved hytteveggen. Heeeeeelt ok...   ;-)


Og litt kos bde for store og sm engler er helt p sin plass!!



 


 

I dag fr pningstid i bakken.. Magisk!


 

Etter noen timer  i bakkene kunne ikke ungene kjenne fingre eller tr lenger, s da tok vi kvelden.

N har alle tatt en god og varm dusj. Ikke jeg da, jeg er ikke s nye p renslighet...... Glenn steker biff for forberedelse av en spennende rdvins gryte, og barna fr stilnet abstinensene med finne frem tv spill igjen.  Herlighet, livet leker akkurat n. La oss kjenne litt p den.

 




 

Dagen viste seg bli en toppers dag. Stolte av oss selv og av barna som har sttt bde bortover og nedover. Snn er det med byfolket vet dere. Det er ikke mye som skal til...

Ha en fortreffelig dag alle, prkas!

Lisa

Hva er det som gjr meg til en drlig forelder?.........

Sola skinner, det glitrer i urrt nysn. Jeg kan kjenne at sola varmer for frste gang. Vi har en splitter ny hytte, med plass til en hel hr. og fasiliteter vi bare kunne drmme om nr vi vokste opp. ALT ligger til rette for nye flotte naturopplevelser, familietid, kos og bare glede!

Akkurat n sitter jeg alene p hytta, med en gutt med knekt krageben. Alts, det ser ikke snn ut, etter turningen i sofaen dmme. Men vi har da ftt beskjed av legen om holde han i ro en uke etter brudd. Ja, det var hele vinterferien det... Uansett. De andre har dratt i bakken, og endelig kan jeg nyte stillhet, og p en mte bare puste og vre! Man tror jo alltid, at om man reiser p ferie, eller drar p tur, er p hytta eller gjr noe annet spennende, s stopper liksom hverdagsproblemene opp?! Gjr de det? Nope, ikke i denne familien i alle fall. De forflger oss. Og noen ganger kjennes de nesten mer p kroppen, fordi det gr mot alle de positive forventningene du har bygd deg opp p forhnd.

Jeg tenkte, at nr vi kom p hytta, skulle det bare vre oss. Oss og naturen. Familie og opplevelser. En ny tid, et annet univers.. Ok, s er vi de folka der, som liker ta en kaffe p senteret en lrdag formiddag, drar p storbytur istedenfor telt tur p vidda. Men det m da kunne g an ble en smule non-urban en gang innimellom. Den frste gode ideen vi hadde, gikk i grus allerede frste dagen her oppe. Vi skulle ikke ha wifi p hytta.. Vi skulle liksom late som vi ikke trengte det, eller ikke hadde behov for det, for vi kom jo til benytte alle timer i dgnet p sosialt samvr og kvalitetstid. Yatzi, geni, cluedo, for alle brettspillene har vi srget for...  S, tanken om fa alle trynene, inkludert vre egne, opp fra de sm skjermene, var dd.

Alt er en kamp... Det er en kamp f ungene til pusse tenner, det er en kamp f de til kle p seg, det er en kamp f de ut, det er en kamp f de til g i dusjen...... Liam har lepper med sprekker s store som kratere. Han skriker bare han spiser ketchup, for det er vondt! Men, det er en kamp f han til smre dem. Akkurat som om jeg vil smre dem for vre slem?!

Jeg hadde den ideen om, at nr vi kom p hytta, da med ett, kom alle til vre lykkeligere. Alle kom automatisk til ske ut, fordi det virkelig er et magisk milj der ute. Jeg tenkte at alle kom til ske hverandre, fordi vi ville nske oppleve dette sammen. N, akkurat n er det stillhet. Jeg sitter her og ser ut av vinduet. Der ute ser jeg de andre i bakken som ligger rett ved hytta. (alts jeg ser ikke at det er dem, men jeg ser bort p bakken...) For 15 minutter siden satt de alle med hver sin skjerm. Og de blir forbanna nr de ikke fr lov mer. I dag spurte jeg om de i det hele tatt visste at vi var p hytta. Liam svarte ja, uten engang se opp p meg. Jeg merker, at istedenfor ta kampen, melder jeg meg ut selv. Jeg utsetter ubehagelighetene, og vil bare ha ro. Jeg VET at det gjr meg til en drlig forelder. Jeg vet at jeg fratrer mitt ansvar. Men jeg blir s sykt lei meg. Lei meg for at ikke alle synes dette er like koselig som meg. Lei meg for at de ikke nsker oppleve noe nytt. Lei meg for at det digitale i vr verden har tatt helt overhnd, og ser ut til vre vanskeligere enn frst antatt kutte ned p. Er det snn, at det kan ha seg at vi bare ER snn? At dette vidunder -natur- ute i det fri og oppleve livet- ikke ligger til oss? Er det snn at vi bare er de der; kom og mt meg p senteret for en latte menneskene, og at jeg bare m innse at det er greit?! At ikke alle er Monsen, og ikke behver vre det. At ikke det ligger til alle bruke hele ferien i Nordmarka, men liker ha en dusj INNE, eller en tv slappe av med p kvelden..

Vi er fra byn, vi er kaffelatte folket... Selvflgelig har vi egen ladestasjon p hytta!! Og Tv.....

Jeg vet at alt ligger i mine hender, I mine og Kenneth sine. Vi er de voksne, og det er vi som styrer det som skal skje. Men jeg ser jo at det er ikke bare barna som er skjerm avhengig. Vi er det jo selv ogs. Vi jobber i et eget firma, som aldri egentlig har en arbeidstid. Jeg liker koble ut med en serie, eller bare noe s meningslst som et teit spill. Og noen ganger BRUKER vi jo akkurat det, gi muligheten til barna, slik at vi selv fr fred til skjermen. HVEM er det da som legger lista? Men vil det si at vi er drlige foreldre, eller en drlig familie? Eller er det snn, at vi bare ikke er som alle andre, og M vi i det hele tatt vre det?

Kanskje jeg bare m senke forventningene, og noen ganger bare ta ting som de er. Ikke tro at bare fordi vi reiser 3 timer hjemmefra, s blir vi en helt annen familie. Vi er dem vi er uansett, og vi krangler og skriker like mye her, som hjemme. Kanskje jeg bare m innse, at selv om vi ikke er ute 24/7 SELV OM det er sol, s holder det at vi i alle fall er ute! Og om jeg gir det litt tid, s kanskje vi alle klarer senke skuldrene og la det urbane livet ligge bak oss. I alle fall for en helg. Jeg tror ikke man kan endre seg med en gang. Jeg tror at det tar tid skjnne at vi ikke behver gjre noe. Vi trenger tid til lande.

Herregud, vi er byfolk. De urbane, caffelatte mennesket. Give us a break, gi oss litt tid. Snart er vi der, vi m bare finne ut av hvordan vi skal gjre det frst....

 

Lisa 

 

Mindfulness - Fleip eller fakta??

Vinterferie, hytta.... Nr jeg reiser bort, om det er med bil, bt, buss eller fly. Nr jeg setter meg ned i den tingen som skal frakte meg fra a-, DA er det avkobling. Det er som om en skylapp detter ned foran den delen i hjernen som vanligvis tar seg av stresset.... S kobler jeg ut den tiden jeg er borte, helt til jeg setter meg i den tingen som skal frakte meg tilbake fra -a igjen. Men en gang da, gr den skylappen opp igjen, og jeg tenker med ett p hva som skal skje, burde skje, nr jeg kommer hjem.

Skjer det bevisst, eller ubevisst?? Hvorfor kunne jeg ikke hatt mulighet til trekke ned den skylappen uten at jeg mtte dra vekk fra hjemmet?

Jeg er n over halvveis p mitt PT studie. Nr jeg sier det hyt fr jeg helt panikk. Hadde eksamen vrt n, hadde jeg aldri i livet ftt besttt. Jeg kan skylde meg selv, for jeg har ikke lest halvparten av det jeg burde lest. S har det noe med at jeg ikke har evnen til koble ut og konsentrere meg om det jeg skal. Det nytter ikke lese, nr du samtidig skal vaske klr, tenke p hva du skal gjre p jobben dagen etter, eller hva du skal lage til middag. Men jeg har en plan.... Og jeg hper det vil gi meg ro den lille tiden jeg har igjen p komme meg p beina!

I helgen hadde vi om kommunikasjon og mental trening. Alts, en pitteliten del av det i alle fall. Mental trening- sier seg selv; jobbe med det mentale! Jeg kunne jo absolutt trenge en god dose trening der, og jeg skal absolutt prve. Men noen ganger tenker jeg, hadde vi alle vrt kapable til trene opp det mentale til noe himmelsk positivt, da hadde vi vel alle levd i total lykke og harmoni? Eller ER det faktisk snn, at vi alle kan trene oss opp til bli ekte positive og glade mennesker nesten til enhver tid?

Foreleseren for helgen, som jeg forresten digger (!!!!!), fortalte oss at vi mennesker tenker omtrent 50-70 000 tanker pr dag.. i snitt da... Og at 80% av dem er tanker du allerede har tenkt, evt fra i gr. 80% av de igjen er negative tanker. Tanker som gr p hvordan du ser p deg selv, p andre, jobb, hus hjem ja det meste, men av negativ art. Og dette gjelder ikke bare oss som er litt negative i utgangspunktet. Det gjelder alle. S raskt oppsummert, vi tenker jvlig mye negative tanker i lpet av dgnet.

Da igjen lurer jeg p. Hvor mange av disse tankene foregr i nuet? Hvor ofte lever du akkurat HER OG N? Jeg fant ut i lpet av denne helgen, at jeg veldig sjeldent ER akkurat N! Jeg bruker mesteparten av tiden min p bekymre meg over fremtiden, og tenke p fortiden. S, jeg er 90% av tiden enten i fortid eller fremtid. Jeg ER nesten aldri! Hva faen er poenget? Hva med, om vi startet med vre akkurat i det yeblikket vi er N? Uten tenke fremover eller bakover. Alts, n mener jeg ikke bli helt bikkje heller, men dere skjnner... Grunnen til at jeg sier bikkje er fordi jeg tenkte over dette da jeg passet hunden til mamma forrige uke. Tenk vre hund. Det er vel ikke noe mer avslappende, ubekymret eller mer lykkelig vesen. Og de lever vel ikke s veldig mye i verken fortid eller fremtid. De KAN jo ikke det. Det ser man bare man gr fra dem om morgenen. De piper og er lei seg fordi du gr. S snur du p parkeringsplassen fordi du har glemt noe, gr inn igjen, og bikkja er like glad da, som om du skulle vrt borte en uke. NULL perspektiv p tid.. Og gr du tur. Hva tenker de? De gr med snuta ned i dritt hele tiden. Merker de forskjell, ser de for seg hva slags type hund som eier den dritten, eller hvordan de ser ut? Fr de i det hele tatt noe ut av det snuse i andres dritt?.... De fyker rundt fra flekk til flekk. Ok, der er det tiss, der er det bsj, tiss, bsj, bsj bsj, tiss igjen. ok, det var katt, voff voff...  S er det inn igjen, sove..... Og sove til de tar den samme runden igjen, som de har tatt hele uka... Bsj, tiss, tiss, bsj, tiss, katt- voffvoff.... FOR et ubekymret liv..

Det er visst bare tre vesener som er kapable til tenke fortid, ntid og fremtid. Utenom mennesket, er det elefant og delfin. Ellers lever de andre akkurat her og n. Tenk om jeg kunne klare det? Tenk s ukomplisert og akkurat i nuet. Tenk p hvor verdifullt hvert yeblikk ville blitt. Tenk p hvor mye av tiden vi kaster bort p bekymre oss for ting som kanskje aldri vil skje likevel, eller p hvordan vi ser ut, som det genetisk sett likevel er ment at vi skal se ut. Bortkastet!

S, hvor mange der ute kan egentlig holde seg i det bevisste, i NUET, akkurat her og n? Hvor mange av oss klarer g de sm baby steps'ene, i takt med det de tenker akkurat n, et steg av gangen..  Jeg tror p at vi kan gjre det deler av tiden, men ikke hele tiden. Og om vi skulle gjort det hele tiden, hvor hadde det da blitt av minner, eller drmmer, hp?

Uansett, litt mindfulness en gang i mellom, det har vi nok ikke vondt av noen av oss. Og det se seg selv i speilet om morgenen, si til seg selv, og bestemme seg for at denne dagens skal bli bra - Ja, det har jeg tro p. Jeg har tro p at vi mater hjernen vr med det vi vil. Og med bli litt mer bevisste p hva vi mater den med, endrer  mten tenke p. S n har jeg bestemt meg for at hver gang jeg mter meg selv i speilet, skal jeg blunke og si; "how u doing"..., si til meg selv at jeg er drita kul, og at jeg kan lage en knallfin dag for meg selv, og gutta mine...... (jeg ser jo egentlig allerede n at dette vil ta tid. For mens jeg skrev dette, fortsatte jeg setningen med; .........helt til jeg kommer hjem, trkker i sko og sekker som er i veien for at jeg kan komme meg inn, m begynne rydde og mase, krangle om lekser, blablabla.....) Men jeg skal gi det et forsk. LOVER!!!

 


Hva sier du til deg selv nr du mter deg selv i speilet? Hvilken tiger mater du?
 

Til deg: Prv tenke over det. Hvor mange av dine 50-70 000 tanker pr dag foregr akkurat her og n, og hvor mange av dem er positive?

Jeg digger grave dypt i det dype. Prve og forst hvordan hjernen og sinnet fungerer. Det er spennende, utfordrende.. Men resultatet blir jo ikke alltid som jeg tenkte det skulle bli. endre tankesett tar tid, og det krever vilje. Har man ikke viljen, har man lite...

Ha en strlende vinterferie, dere som har det. Jeg skal leve i nuet her p hytta, og ikke klage p verken fortid eller fremtid.

Lisa

 

Hvor gammel fler du deg n, Poulsen?

Hurra for deg som fyller helt sinnsykt mange r, ja deg skal vi jammen feire......

Herregud 40 r.. N er vi DER lissom. 40 r! Hengerompe og slafse pupper, l mage og konstant sure oppstt. Ingen hoppetau uten sm lekkasjer og ryggskader.

Kenneth hadde angst for bli 30, jeg har angst for 40. N har jeg enda 2 r da, til jeg faller i grfta, men Kenneth har kommet dit n. I gr feiret vi hans 40'ende r p denne kloden, og det skulle gjres i Kenneth stil. Han er livredd for eldes. Eller, det er vel ikke det bli gammel som er verst, men det forfalle. Klart, man m jo ikke forfalle, men nr vi LAR oss forfalle, s gjr vi det jo! Vi har aldri hatt speil i helfigur hjemme, for han synes det er bedre og bare forholde seg til ansiktet. Han synes fortsatt han har litt g p der. Nr det gjelder resten av kroppen, kommer sjokket de gangene vi er i syden. Der de p hotellrommene alltid har speil i helfigur. Vi fr like sjokk hver gang. Og det gjr det jo ikke bedre med en bleik vinterhud som titter ut og ser sola frste gang etter et vinter halvr.

Uansett, Kenneth vil holde seg ung. Og nr kroppen ikke er enig i det, m vi krampe holde p det, p andre mter. Og hva er vel bedre enn feire bursdag p Nordens strste lekeland, Megafun Factory?? Kenneth hadde invitert nesten 40 stk voksne mennesker til leke bursdag. Det var mange skeptiske og undrende mennesker som dukket opp Lrdag ettermiddag. Hva faen gjr vi her lissom...

Vi kickstartet med vindtunnel. Og det er et syn for yet. For oss som str p utsiden i alle fall. Vrengte yne, flagrende kinn og rer, siklende gapende munner,og flaksende armer og ben. De ser ut som hunder som stikker hodet ut av vinduet p motorveien. Men det er utrolig kult, ikke bare for oss p utsiden, men ogs for de som flyr. Etter dette bare ballet det p seg det ene latterkikket etter det andre. Med Mega Zone, lbrille fotball.. Som for vrig er skylden for mine NOE sre og fargede skinnlegger i dag.... Blind stafett gjennom lekelandet, 6d kino, laser rom, og masser av rom med oppgavelsning. Det var het rtt! Og selv om vi neeesten ikke fikk tid til drikke, tror jeg de fleste klarte fle beruselsen av glede, latter og hemningsls lek.

Ja, blindestafett- jeg dauer! Greia var, at vi skulle ha bind for ynene, mens en guidet oss kun med stemmen, hvor vi skulle g for komme oss rundt og i ml. Dette er da et lekeland, med sklier, taubaner, trampoliner, netting etc.. Og med bind for ynene fler man seg ganske hjelpesls. Kenneth var egentlig frste mann ut. Han er fryktls, eller dum, det vet jeg ikke. Greia er uansett at han bare lper! Han ble guidet av glenn, som lp etter og heiet han frem. Jeg var guide for Cato, som ogs er fryktls, eller dum, ikke vet jeg.... Kenneth og Cato kjempet som katt og mus, og vi hang som slips etter med vre spinkle forsk p kun ved stemme fortelle dem hvor de skulle. Nr det gr fort, og du skal vre konsentrert og er keen p vinne, svikter alt av retningssans og logisk tankegang. Det er bare kjre p! Jeg sa hyre, men mente venstre. Jeg sa hopp, men mente dukk. Jeg sa et lite trinn ned, men det endte med mageplask en p en meter... (Catos stakkars panne, var dekket av skrubbsr nr vi tuslet hjem om natta...) Nr vi kom til 3 etg i dette nettverket av et lekeland, hadde vi for lengst gtt glipp av veien mot ml. Og som en saueflokk hang vi alle sammen etter hverandre, og endte opp i en blindvei. Alts, det vil si at KENNETH fant ut at det var blindvei. Som fryktls og med seier for yet, beveget han seg mot tynn is, frrsidetsnn..... Glenn skrek STOOOOP!!, jeg skrek; nei GUUUUUD, og der forsvant Kenneth. Han hadde i sin vinnerkthet banet seg vei mot et nett. Og dette nettet var vid pent med store huller som man i normal lek skal klatre ned gjennom, 3 etg. Kenneth med bind for yet trodde jo at han gikk p gulv, da bakken under han plutselig forsvant. Jeg som ikke hadde bind for yet, s bare kroppen til Kenneth dette som en potetsekk nedover og gjennom nettet. Og han stoppet jo faen ikke!! Visste ikke om jeg skulle le eller grine. Vi visste jo at det ikke var farlig, men det s jo ufyselig ekkelt ut for den kroppen som bare forsvant rett ned. Nr han endelig stoppet, og landet i fosterstilling snn sirkus midt i nettet, lyttet han p gispene vre og spurte rolig og avslappet ; "var det feil vei??" S skjnte jo resten av saue flokken at dette ikke var veien g, s vi rygget alle de "blinde" bakover, og forsvant i alle retninger. Mens Kenneth karret seg oppover nettet igjen.... FASAN, det var kult!

Nr alle lekene var over og det var p tide komme seg hjem, var kl 03.00. Vi endte opp p et aldri s lite nachspiel her hjemme med et par tre stykker, og jeg gikk etter en liten stund og la meg. Halv fem ramlet det inn et par andre, og etter en halv time forsvant de alle sammen ut igjen. For da var det jo selvflgelig helt naturlig flytte seg videre til et annet nachspiel.. Alts, jeg trodde helt rlig det ikke fantes s mye nach etter fylte 40 jeg....... 

Kl 07.00 (!!!!!) ramla kroppen til Kenneth inn dra igjen!! Jepp, det var kroppen hans. Hodet hadde han for lengst lagt igjen et sted p veien... Det finnes ikke noe kjipere enn en full og teit kjreste. Jo, en full og teit mann faktisk. Som du valgfritt har giftet deg med! N hadde jeg endelig ftt sove i 2 timer, fra de forsvant ut dra kl 05. S ramler han inn p soverommet kl 07, vekker meg, fr han sovner selv, FR han egentlig har truffet senga. S ligger han der da. I sjstjerne posityr, snorker og koser seg. Og jeg blir liggende telle sauer. "THANKS"..

ANYWAY..... Festen var drita kul!!! Bl merker p skinnleggen, kul i panna, og stl i 40 rs fjsa etter ha knepet underlivsmusklene i frykt for skvetting hele kvelden. hhh, digg bli eldre ass... Kenneth flte seg bra i gr. Vi sang for han, fortalte han at han fortsatt ser ganske ok ut, tross sin noe hye alder og begynnende pondus. Men i dag.... Vet ikke. Hvordan fler du deg i dag Kenneth??

 

Har litt p feeeelingen at han fler seg LITT eldre i dag. Vet ikke helt hva han drmmer der han ligger, men ser jo ganske koselig ut.......... Pass p mini du, kjre. Det kan jo hende noen kommer og tar'n...... (you wish..)

Mega zone ...... Kjempe heftig!! To lag, to baser, klar ferdig, drep.... lissom da..

 

Gammel skrott, men holder deg godt. Nei vent... Dette er jo NOEN r siden. Neida. Du ER en kjekk mann. Det skal ingen f ta fra deg. Men jeg tror du holder godt fast p denne tiden. Og i gr fikk du en liten bit av den tilbake! Tipp topp tommel opp!!!


Fotball med l briller. Ser egentlig skikkelig mongo ut. Men flate s kult!!! OG SLITSOMT!! Vi gikk rundt som idioter, i 2 kmt, som blinde... Men etter 1 minutt var vi s slitne at vi l strdd utover "plenen"....


 

Ganske snasent da  :-)


 

Team blue..


 

Team red..


 

i belive i can flyyy... Kenneth i vinden. En smule hye kinnben der, Poulsen.


 

Og middag..... Alts ja.... Du kan si hva du vil. Neida, jeg vet det ikke er godt for kroppen. Stapper sikkert i oss en haug av dritt som er farlig bde for det ene og det andre. Giftstoffer, farlig fett, blablabla.. Men fy f....s digg det er. Og s lenge det er digg s er det mat for mons p en snn dag.



N er det horisontalen i sofan, fr vi skraper oss opp derfra og opp i kya.

Takk tl Megafun, for et sinnsykt kult og bra opplegg. Takk for at nr vi kom for rydde i dag, var det ikke en smule igjen!! Og takk til 38 herlige fantastiske mennesker som var med og gjorde kvelden s morsom og bra.

Vi gleder oss til de neste 40, og ser dere igjen til en heidundrande 80 rs party!!

Sjalabais!

Lisa

Ps. herregud, glemte jo helt det. Team 10, alts Cato, Sarah (lise etter kl 01.30) og meg... Takkass, vi ruuuuler!!! Vi vant!!! Av alle lekene gjennom kvelden, vant vi! Og vi vant gavekort p vindtunnel!! S n er det min tur.... YEY!! High five, team 10!!

 

  

Let it gooooo!! Eller var det snow?...

Den diggeste dagen i uken er her, igjen. Det er Freddan, og en strekk p sofan er p sin plass. Men akkurat n, gruer jeg meg en liten smule til i morgen, s jeg klarer ikke heeeelt legge beina i kors enda. I morgen skal jeg nemlig p Mercy House p Kjellerholen holde mitt frste foredrag om trening i tidsklemma. Jeg skal st foran helt ukjente, og kanskje noen kjente, mennesker prate om min blogg, mine tips til trening i tidsklemma, og forhpentligvis klare inspirere en og annen der ute til la hverdagsaktivitet bli et punkt p sjekklista!

P sndag blir det barnebursdag for lillebll, s det blir nok ingen avslapning fr jeg er tilbake p kontoret igjen p Mandag..... (neida Poulsen..)

Jeg nsker trekke frem et lite rs minne. For et r siden s det slik ut i hagen vr. Det er noe annet enn n, som vi gr p rva bare vi gr i posten.. Stokk beina folkens, og pass p lrhalsen!...

video:Lisa_Letsitgo

Om det ble s veldig mye mindre sn p terrassen vet jeg ikke, men jeg fikk i alle fall opp hjertepumpa, og en god dose humr i tillegg!! S for dere som har sn mke, gjr det med stil!

God helg alle sammen!!

Klem Lisa

Ps. Foredraget jeg skal holde, holdes p Kick off med Forever Living. Helse i fokus, gratis inngang, ingen forpliktelser! Velkommen :-)

 

 

Mykporno, kaffe overdose og omgangssyken...

Tirsdag... Snork.. At jeg aldri kan komme meg p beina! I helga var det kurs igjen, og fy f...som jeg sleit! Dere har vel alle sett Mr Bean, og den episoden hvor han sovner i kirken? Der han sitter og holder ynene oppe ved fysisk holde yelokkene oppe. Snn hadde jeg det i helgen. Bortsett fra at jeg ikke datt av stolen og smalt panna i gulvet, hadde jeg det akkurat som Mr Bean. Og det er bare s grusomt, nr man i utgangspunktet faktisk er interessert og vil vise interesse, men ogs litt fordi at man ikke vil at foredragsholderen skal fle seg som drita kjedelig fyr ved ha sovende studenter... Men det var alts ikke kurset eller hans skyld. Ikke for det, det er ikke dds enkelt vre student igjen. Men greia er at det kan se ut til at jeg trenger unormalt mye svn. N skal det sies da, at jeg drikker nok en del mer kaffe enn jeg burde. Og n har jeg jo lrt at det gr mellom 6-12 timer fr koffeinen har HALVVERT seg i kroppen.. Det vil si, at etter 6,7,8 kopper i lpet av dagen, og den siste kanskje rundt 19, har jeg fortsatt en god overdose nr jeg legger meg kl 23. OM jeg kommer i seng kl 23 da. Egentlig har jeg funnet ut at det mest optimale for meg er legge meg mellom 22-22.30 en gang.. Helst fr ogs. DET er sjelden skjer. N om dagen er det to grunner til det. Vi har jo en (snart) 9 ring i hus. Og n viser det seg at det skal ta lenger og lenger tid fr han vil legge seg om kvelden, i alle fall fr han sovner. Det vil si at kvelden til Hr og Fru blir desto kortere. Og vi M jo avslutte med en episode med en av vre serier fr vi tar kvelden.

N har vi startet p nytt. Vi kickstartet det nye ret med en splitter ny serie. Vi sitter fast i sofaen igjen, og denne gangen er det neeeesten flaut si hvorfor. Vi har nemlig kommet over en serie mykporno. Jepp, helt sant. Vi har kommet dit... Vet ikke om det var et hint eller noe, men Kenneth kom over en serie som het "Masters of sex".... Alts, m vel ikke behve forklare s mye HVA den handler om, for tittelen prater vel for seg selv. I utgangspunktet fniste vi litt av det, og tenkte at dette sikkert var noe vi kom til dette av etter hvert. Men jammen meg har vi ikke blitt sittende i sofan! OG liggende, "om du skjnner hva jeg mener...." Ja, vi er jo kommet godT inn i ekteskapet, og har vrt sammen et rhundre, s det er vel ikke s rart om vi kjenner det rsker litt her og der nr man utsettes for snt..?.. Man kan jo kanskje si da, at det er 1900 tallets svar p "Fifty shades of grey". Mr Grey utforsker p sin mte, og har nok tatt steget litt lenger enn de fleste av oss. Men i Masters of sex studerer de ...tja.. sex helt fra starten av.. Alts nr de faktisk lrte at det riste litt i laksen KUNNE gi et par utslag av et eller annet... Det er begynnelsen om du kan si det snn. En lege som skaper revolusjon med sin vitenskap om HVA sex er.... Enig, hres ikke akkurat ut som en Oscar nominasjon, men det er som de fleste andre serier. Man ser et par episoder, og man m se hva som skjer videre. Og den har jo det meste, som et godt og velplassert par liker underholde seg med; En god dose sex, en klype spenning, en veeeldig stor klype utroskap og begjr, og en hndfull hverdagslige utfordringer.

S.... med mykporno for middelaldrende og overdoser med kaffe, er det kanskje ikke s rart at jeg ikke kommer meg i seng om kvelden, og henger som et slips om dagen. Pluss skole, bytting av jobb, flytting av kontor, hytte prosjekt, jobben etter den optimale kropp og helse, ukeplanlegging, unger, hus og hjem. Jepp, det blir nok! Og n, har jeg vrt s "dum" at jeg har sagt ja til holde et foredrag om "trening i tidsklemma" p Forever livings kick off! JIIISES!

1. Hvordan i alle dager skal jeg trre det? 2. Hvorfor i alle dager skal noen gidde hre p hva JEG har si?? Jeg sa ja, jeg vet... Jeg gjr jo det. For jeg utfordrer meg selv. Jeg liker det. Men jeg liker det ETTERP, OM det gr bra! For jeg vet at den flelsen det gir, gjre noe man frykter, og i tillegg gjennomfrer det, det gir meg en utrolig digg flelse! Men n, n DR jeg litt frst...!

Ok, Tirsdag. Har enda ikke ftt nok svn.. For er det ikke det ene s er det jo det andre. Og akkurat n er det det andre.. Liam fikk omgangssyken i natt. Og han har holdt p hele natta stakkars. VERSTE jeg vet. Faktisk mer enn elg! Dere som kjenner meg vet at omgangssyke er en angst jeg har. Men faktisk. Etter jeg fikk barn, og jeg MTTE hndtere trke spy fra vegger og mellom sprinkler, har jeg nesten blitt litt herdet. Nesten.. Det er grusomt ikke kunne hjelpe barna gjennom snt. Bare se p at de har det vondt. Men nesten verre er det g og vente p bli syk selv. Eller at minsten blir det, for han har litt mindre kontroll p hvor han fyrer av strlen, frrsidetsnn.... Men, n har det seg snn da, at Kenneth og jeg hadde jo litt frtsing i jula. Og vi skulle jo starte med  kicke ass ved pningen av 2017... Men s fikk vi kake og muffins av naboen p Sndag, for de hadde bursdag, og Matheo har bursdag i morgen... Og n, n KAN vi jo kanskje f omgangssyke. S vi tenkte at n kan vi kanskje bare frtse en liiiiten stund til. S starter vi lissom p frisk start ETTER vi har vrengt tarmen?! God ide!

S dere, mens vi spiller russisk rulett her, og satser p hvem av oss som er nestemann, fr vi sren meg kose oss litt!! Og hva er vel bedre enn ei lita sjokoladeplate, litt mykporno og en god armkrok da??

 

Have a Nice one u all :-)

Lisa

Hvor mye abstinenser m til fr innleggelse?.......

N har vi kommet oss hjem fra hytta, og vi har hatt en kjempe fin jul og nyttr der. Vi har levd hyttelivet i sus og dus, og gjort s si det meste vi hadde forestilt oss gjre. Men alle ting har en ende, eller hva man sier, og hyttelivet mtte ta slutt. Vi m jo en gang p jobb igjen, og sokkene var vrengt bde en og to ganger, s n var det p tide komme seg hjem....

Gutta er ikke lenger s gode venner heller. Det virker som de har blitt en kvise p hverandres skinker akkurat n, og bare klager og krangler. De skal "uheldig" sparke borti hverandre hele tiden, og bruker times vis p finne ut hvem som har skyld i hva for den minste ting. Tlmodighetsbegeret er for lengst fylt opp, og det skal bli litt deilig sette seg p et kontor igjen. Fylle opp lageret igjen, og kanskje puste litt..  Det er jvlig digg med ferie, men vi ser jo ogs da, p slutten av den, hvorfor det er greit med rutiner og regler....

Rutiner ja.. Andre ting som fyker litt til skogs er jo disse kose greiene. Vi skal jo kose oss s jvlig hele tiden. Frokost, ja da m vi kose oss litt. Vi str p ski i bakken, ja da m vi kose oss. Lunsj, kaffe til lunsj, noe godt til kaffen... ja da m vi kose oss.. Kvelds, da M vi kose oss.. Vi koser oss i hjel, og det kjennes p bde humr og buksesmekk! Man tror man blir s forbanna glad av godis. Men man gjr jo EGENTLIG ikke det! Det er jo egentlig bare de 5 minuttene man bruker p stappe det i seg. Etterp er man jo bare kvalm, "tjukk" og misfornyd.. Vondt i hodet fr jeg ogs..

Uansett. Mitt 2017, starten med blanke ark. Begynnelsen p et nytt kapittel startet i dag. Og igjen, er starten ogs inkludert bedre spise og trene rutiner. Jeg startet veldig bra, med si opp min stilling som instruktr i SATS..... Noen uker, er den timen jeg har, den ENESTE timen med trening jeg fr til i lpet av uka. N dropper jeg den ogs.... Men, jeg har jo selvflgelig en plan. Seff, jeg gjr da ingenting uten tenke meg godt om, eller ha en god plan for det (..........)

Uansett, vi stod opp i dag og reiste fra hytta. Mandag 2 Januar, vr nye hverdag, vr nye start. Kom hjem, satt p en vask, Kenneth stakk for jobbe... Ungene fortsatte sine apekatt tendenser, og jeg satt p kaffe. S kom det. Dette suget jeg har kjent s mange ganger fr. Dette altoppslukende monsteret av en lyst flelse. Etter noe digg... Kenneth og jeg, satt og tmte alt av dritt vi hadde p hytta i gr, for ikke ha noe dytte i oss i dag. Men n merket jeg at jeg bare MTTE ha noe. Og jeg forbannet at vi kunne ha vrt s forbanna dumme kaste alle restene fra i gr. Etter en halv dag inne p det nye blanke arket med fargestifter tell, lp jeg n desperat rundt i huset p jakt etter noe. Endevendte kjkkenskap og skuffer, barnas rom og bager fra hytta. Det kunne jo ha detti oppi noe der.... S kom jeg plutselig p at vi hadde laget sjokoladehus fr vi dro. Eller sjokkisbod da. Sykkelbod.... Hjertet mitt hoppet over et par slag, og jeg fikk sug i magen. Jeg hadde lovt ungene knuse det i kveld, siden vi ikke gjorde det fr vi reiste, s det skulle jo ryke i dag likevel. Ikke at jeg kunne knuse det, for det hadde de jo sett, men jeg kunne jo ta pipa, og si at den falt av eller noe... DET skulle jeg. Jeg ble serist plutselig kjempe glad, og gledet meg til dytte innp ei litta sjokolatepipe til kaffen. Men s kom jeg bort til boden. Den hadde jo faen ikke pipe?! Det var en annen godte sugen jvel som hadde kommet fr meg!!! Og jeg kunne jo ikke krsje huset!!? ....

N ble jeg litt sm desperat, og jeg kunne gjort hva som helst for en liiiiten bit. Jeg kunne serist tatt noe opp fra spla...... Ikke at Kenneth og jeg har gjort det fr........ Uff, ja tenk, det har vi faktisk. Det var en gang... Ikke at det l blant matrester og annen drit, men likevel. Vi tok opp en pose med godis som vi hadde kasta for holde oss unna. Ikke visste vi at vi kunne synke s dypt. Men serr. Er det snn, at man kan bli innlagt for FOR store abstinenser av dritt? For jeg vet jo at sukker abstinenser p en mte kan sammenlignes med abstinensene man fr av avrusning etter dop.. Kan man da velge bli innlagt p samme mte? Jeg skulle nok gjort det. Kommet p et sukker rehab. Ser for meg en fredelig plett i Stillehavet et sted....

 


Trenger man innleggelse nr man leter i spla etter godis?

Ok, s ble det ikke noe sjokkis p meg i dag. Og det var jo det som var planen. I dag var det en ny start som gjaldt. S litt av poenget her er vel at, skal man starte p nytt, m man passe p at alt ligger til rette for det. Og det viktigste for oss er ikke ha tilgang til fristelsene. I alle fall ikke fr det er trygt g p isen igjen... alts til etter rehaben har funket.. Etter et par uker uten sukker, er jeg fit for fight igjen. Da kan jeg fint klare meg. Men n ser jeg ikke frem til disse to ukene jeg har foran meg. De to frste ukene i mitt nye kapittel p avrusning.... Wish me Luck!!

Er du klar for kickstarte 2017? Hva er dine planer? Pass uansett p vre forberedt.

1. Legg en plan

2. Planlegg - gjr innkjp: husk spise fr du gr i butikken, (eller bruk nettbutikk s sparer du deg for alt du ikke M ha).

                    -Pakk trenings bag'en dagen fr trening, s du rsker den med deg fr jobb og er mentalt forberedt gjennom dagen.

3. Lag avtaler. - Avtal trening med en venn, eller book deg p timer. Det er alltid mer fristende mte noen, enn karre seg ut alene.

                        - Lag matplan for uken, og vit hva du skal ha til middag hver dag. Det gjr alt s mye enklere, og kjappere!

Klarer du f til disse tingene, er mye gjort! Planlegging er kluet, og det m ikke undervurderes. Det kan jeg skrive under p!!! Som regel gr alle planene i vasken fr man i det hele tatt har ftt begynt, og under halvparten av det panlagte blir aldri gjennomfrt. Da prver du p nytt. Finn en ny dag, en ny start. Det er ALDRI for sent. Og gudskjelov for det. Jeg vet kke hvor mange ganger vi starter p nytt.....

S da sier jeg bare; KLAR FERDIG G, 2017 KICK SOME ASS!!!! (N har jo ikke vi vrt p jobb i dag da.. s vi starter nok ikke helt fr i morra...........)

Klem Lisa


 

 

 

 

Vi er s bortskjemte, og vi nyyyyyter!!!! Oppdatering prosjekt hyttedrm!!

I dag er det 1 Nyttrsdag (gratulerer med dagen, kjre Hilde vennen), sola skinner og det glitrer i snen. Jepp, snen. For vi er fortsatt p hytta! Vi har vrt her i over en uke n, og jeg vil fortsatt ikke hjem. Vi har funnet totalt ro, selv om vi har brukt mye av tiden p "jobbe". Hytta har tatt form, og vi kan n vre her uten fle at vi bor p en byggeplass. Det er fortsatt en del igjen, men det er mest detaljer. Hadde det vrt huset vrt, snakker vi detaljer som ikke kommer p plass fr vi selger huset igjen...

Ja, vi har jobbet. Men vi har ogs vrt i bakken, lekt og aket, gtt tur, lagd snlykter og spilt brettspill. Vi har ogs hatt god og deilig daffe tid  i sofahjrnet p verdens diggeste sofa! Vi har frtset og eti, drikki og hatt verdensmesterskap i godis spising.. Jeg begynner se at det ikke bare er fordeler med slappe av p hytta....



 

Forrige dagen tok vi turen til Selen. Det er ca 40 minutter herfra. Frste alpinanlegg etter Fulufjell er p Stten, som er ca 15 minutter unna. Og herfra kjrer vi gjennom vintereventyr p vintereventyr helt frem til Selen. Sola skinner p fjelltoppene. Det er folk overalt, p ski, skyter, scooter, i hundeslede, hesteslede eller gende. Jeg sitter og titter ut av bilvinduet, og tenker p hvor heldig jeg er. Vi eier n en fantastisk flott hytte, med fasiliteter for en villa. En hytte mange andre bare kan drmme om, p et nydelig sted, sommer som vinter Jeg er bevisst hvor heldig jeg er, samtidig som jeg ikke vil ha drlig samvittighet for det vi har. Noen ganger fler jeg at jeg m unnskylde meg, fordi det er s mange andre som ikke har de samme mulighetene. Men jeg nyter akkurat n. Noe annet hadde gjort meg til en bortskjemt drittunge. Jeg er bortskjemt, men takknemlig!

For oppdatere litt siden sist.. N er badene ferdig. Bortsett fra badstu nede, som sikkert vil bli brukt til bod en stund fremover...

 

Kenneth er altmuligmann... Det er vel derfor jeg sier at jeg deler han med s mange hele tiden, fordi har kan gjre det meste og hjelpe de fleste... Her er det badet nede som skal f p plass de fleste detaljer, som speil, servant og lamper..


Mr muscle i badstuen... Gleder meg til varme en kald kropp etter en dag i bakkene her.


Speil og lamper p plass, og jeg DIGGER DET!! Speilet ble litt strre enn planlagt da vi ville f det p utsiden av lampene. Men det ble bare kult med strre speil. Bortsett fra at Nyttrskroppen kommer bedre til syne, og vi fr et strre press p oss til trene mer....


Kenneth gjr ting han ikke kan, men klarer likevel. Servant benken er designet og bygd av Kenneth selv, og han har aldri fuget fr. Men det ble da knall likevel!! I hylla under tenker vi ha kurver med stsjet vrt i.



Klar ferdig ferdig! Jeg DIGGER badet!!! Jeg hadde egentlig skreket meg til "historiske" fliser fra Ulfven p gulvet. Men siden det er sement fliser trengs det litt mer vedlikehold, noe vi KAN vre en smule slappe med etter hvert.. Derfor gikk vi for marokkansk inspirerte fliser fra Right price tiles. Billig og super kule!! Siden hytta er helt ny, er det ikke like lett f til den "gode gamle" hytta vi husker fra vi var sm. Men vi nsket f frem et lunt og litt  nostalgisk uttrykk, og det synes jeg vi klarte. Lampene ved speilet er litt landlige med det fjs inspirerte utseende. Benken er fliser, men ser ut som treverk. Flisene taler for seg selv, og drar oss tilbake i historien, eller tilbake til mormors hus p landet.


 

Utsikten er ren idyll, og det er magisk ta morgenstellet med sola som str opp over fjellene.

 

Stua: For spare litt p plassen, valgte vi bygge inn hyllene i veggen. Dersom man husker dette fr man tetter veggen, er det ikke bare plassbesparende, men ogs ganske kult! Vi valgte dekke denne veggen med skifer som ogs dekker peisen p motsatt vegg. Dette er  ogs veggen skal ogs bre kronen i stua, nemlig et monster av en tv..... Ja... Noen velger ikke ha tv p hytta i det hele tatt, mens andre velger dra Tv p hytta til et nytt niv....

 

Sofaen er p plass, og Kenneth tar seg en velfortjent pause. Sofaen er helt R!! Med et stort Cosy hjrne fr hele familien plass. Mrk bl for et lunt og behagelig inntrykk.


Siden takhyden er s god, nsket vi sette opp lamper midt i taket. Med "fjs" inspirerte lamper ogs her, drar vi en linje gjennom hytta med likhet fra lampene p badet. I bakgrunnen ser vi Norema kjkkenet fra Expert i grtt, som ogs vil vre en gjennomgende farge. Kjkkenet er ikke helt ferdig enda, s det vil jeg oppdatere litt senere.


Og lys ble det....

TV veggen straks klar. Bare noen detaljer igjen.... Vi mangler hyller, selvsagt. Men frst....

Gamle aviser. Det er s kult lese gamle aviser. Vi leser om krigen, gamle kampsaker, og dds kule reklamer... Disse avisene fant vi p hytta til Kenneths foreldre, og de blir s kule som tapet i hyllene vre!!

Frst finner vi de sidene vi nsker ha med oss. Og her er det bare velge og vrake...


 

Reklame har endret seg en smule.... Det finnes ikke EN reklame i realistisk bilde. Alle er tegnet. Og bare sjekk teksten - konge... Alle skulle hatt et par Jantzen badebukser..

 

Og man hadde funnet ut at man sparte noen minutter p oppvasken MED oppvaskstativ, og dermed forenklet den hardtarbeidende husmorens hverdag.

 

In the making of a New wall. Veden er p vei inn i hylla si ogs.

 

Og vipps. Vi er drita fornyd!!! Med noen hyller n, s er det bare rydde p plass.

Vi kunne ikke jobbe hele uken. Noe kos mtte vi f til ogs, s resten fr vi ta neste gang. Men en liten oppdatering siden sist var p sin plass. N er det soverommene som str for tur. Vi er ferdig med selve rommene, og senger er p plass. Men jeg vil lune det. Vi har helt hvite panelvegger, og jeg synes det blir litt for lyst og upersonlig p en hytte. N er det ut finne inspirasjon, og komme tilbake neste gang med mer sette p plass. Snart er vi helt i boks, og kan bare nyte alt det Fulufjell har by p. Miljet og utgangspunktet er p plass. N er resten opp til oss!

 

 


 


 


 

Godt Nyttr til dere alle sammen!

Klem Lisa

 

Ps. Beklager drlig bildekvalitet.... Jeg har ikke ftt ny tlf etter jobb bytte enda, og av en eller annen grunn kan jeg ikke finne kameraet mitt.... snufs....
 


 



 

Med blanke ark og fargestifter tellll.......

Det er bare noen dager igjen. Noen dager igjen til vi igjen begynner  skrive lister i hue og rva. Lister vi tror vi skal flge, ml vi skal oppn..

Jeg er i utgangspunktet et liste menneske. Jeg liker i alle fall tro det. Jeg skriver lister hele tiden, i hp og tro om at de en dag skal kunne flges. Kenneth og jeg lager sjekk lister. Opptil flere ganger i mnd... De blir lengre og lengre, for vi glemmer sjekke av det vi evt har gjort. De fleste gangene er det rett og slett bare for at vi IKKE har gjort noe p listen, fr vi frer p mer. S har vi handlelister, skole lister, barnehagelister (som ALDRI fungerer....) treningslister, kostholdslister, arbeidslister. Bl!! S, har jeg en egen liste. En liste som p en mte ikke er skrevet ned noe sted, men som fungerer som en indre stemme. Det er den viktigste lista. Det er lista som skal fre meg til klimaks- lyset i tunnelen- NIRVANA! Jakten p total tilfredsstillelse...... P denne lista kan det st alt fra:

1. Ikke kjefte p ungene med en gang jeg kommer hjem

2. Overkomme en frykt, eks mte en elg...

3. Oppn sjelefred....gjesp..

I sm trekk; alt fra de sm hverdagslige detaljene til de dype, store personlige utfordringene. Det er personlige ml, som er viktig for meg i henhold til egne prestasjoner og mestringsflelse. For mestringsflelse er viktig. Det er viktig for at vi skal tro p oss selv, og for finne motivasjoner fremover.

N er det jul. Romjul vel og merke. Og i disse dager pleier vi grave oss inn i drlig samvittighet. Drlig samvittighet for- for lite trening, drlig kosthold, at vi har gjort for lite av ditt eller for mye av datt. Negative tanker og flelser iht egne prestasjoner spiser oss opp, og mye av vr energi brukes p finne mter bli kvitt dette p. N har vi en gylden anledning. N er det et nytt r. Jeg har alltid snftet av folk som setter seg nyttrs forsetter, for jeg har tenkt at et nytt r, er jo bare en ny dag. Helt lik alle andre dager.. Men n tenker jeg faktisk litt annerledes. Om det er fordi at jeg har s mye personlige utfordringer akkurat n, eller om det er alderen som gjr det ogs, vet jeg ikke. Men jeg skal gripe denne muligheten. Og de negative tankene, og den drlige samvittigheten.. La den bare komme! Se p det som psykologi. Som en frykt, eller angst. Istedenfor bruke masse energi p motarbeide redsler, frykter, negative og vonde flelser, LA DE KOMME. La de komme, fl litt p dem, for s sende de vekk igjen. Det hres utrolig teit ut, men av en eller annen grunn s funker det. Jeg var gjennom en del angst etter at Matheo ble fdt. Jeg fikk det for meg at en av ungene kom til d. Ikke visste jeg hvordan, men jeg tenkte mye p drukning. Jeg kunne ikke slippe ungene noe sted, for jeg var redd for at de skulle drukne... Nr den tanken kom, kunne jeg finne meg selv liggende i fosterstilling  hyle. For s lenge mine tanker var s ekte, mtte det jo skje. Jeg brukte s mye tid p finne mter drepe disse tankene p. Men jo mer jeg prvde, jo verre ble det. En dag lsnet det bare. Isteden for motarbeide, nsket jeg de forferdelige tankene "velkommen". For greia er, at det tenke er jo ikke farlig. At jeg tenker, betyr ikke at jeg er synsk, og det betyr mye mindre at det vil skje. S jeg tenkte p det, flte p det, og slapp det! Flte dere den? Hm,,

Samme gjelder drlig samvittighet. Jeg har for eksempel drlig samvittighet for alt jeg har dytta i meg denne julen. For at jeg ikke har trent s mye som jeg burde, og for at jeg ikke har gjort halvparten av det jeg hadde p lista mi for 2016 - FKK DET! Istedenfor at det skal spise deg opp, la det bare komme. Hva fr du gjort med det N? Vi kan ikke endre fortiden, men vi kan fokusere p fremtiden. Og akkurat n begynner det en ny fremtid om 3 dager. I disse siste 3 dagene av 2016, kan jeg gjre akkurat det jeg vil, og det har jeg for s vidt ogs gjort de siste 2 ukene.... Jeg har frtset, jiiiiiz, som jeg har frtset! Jeg har omtrent lagt meg med kakesmuler i munnvikene, og vknet likedan.. Om det er lurt, tja-ei...Ikke om jeg vil ned i vekt, eller bare vre sunn. Men faen s digg det er! Og det er jul! Vi skal kose oss, vi skal nyte! Greia er bare at vi m vite at det skal settes en strek. For jo mer vi frtser, jo verre og mer m vi ta tak i, i 2017.

Ok, 2017. Se det for deg, visualiser 2017 som et blankt ark foran deg. Hva vil du male det med? - Sett deg ml. Men husk at mlene m vre realistiske. I alle fall flesteparten av dem. Du m kunne snuse p mestring underveis! Hvor vil du? - Utfordre deg selv. Er det noe du ikke har gjort, som du skulle nske du hadde gjort, som stoppet deg av frykt eller andre rsaker? Kanskje 2017 er ret for deg? Jeg har for eksempel et ml om slippe opp for litt kontroll. Kontroll styrer for mye av meg, og begrenser mitt fullverdige liv- FKK kontroll! Et annet er senke kravene til meg selv- FKK perfeksjonisme!

 

2017, helt blanke ark. Nytt r, helt nye muligheter. Jeg visker ut (deler) av 2016, og starter p nytt. JEG velger mitt liv, og hva jeg skal fylle det med. Jeg er naken, full av feil og mangler, men jeg er MEG. N er jeg klar for nye klr, og jeg skal prve nyte hvert enkelt plagg i det hele og fulle!

Men frst, det er 3 dager igjen. N skal det FRTSES!!!!!

GODT NYTTR ALLE SAMMEN. Ser frem til se deg i 2017!!!!

 

Klem Lisa

 

Med bsje angst og akutt misnye..........

Frste gang hele fam'en har reist opp p hytta for vre over hele helgen. Ja, jeg visste jo at dette ikke ble kosetur p samme mten vi pleier prate hyttetur p, men alts..

Kenneth hadde jo reist oppover p Torsdag, for f klart mest mulig fr vi skulle komme. S p Fredag, (fikk for vrig lov av ny sjefen til reise tidlig) tok gutta og jeg turen til Fulufjell. Etter ha overlevd bde glatte veier, snstorm, dd ipad, tomt tlf batteri og ekstrem - ekstra stor elgfare, kom vi omsider p plass. Selv om jeg ble overveldet over hvor knall dette kommer til bli, og hvor mye jobb som er gjort siden sist, kunne jeg ikke unng legge merke til en viktig detalj. Det at det ikke fantes drer. At vi ikke hadde drer p soverom er for s vidt greit. Vi har kranglet og elsket for pen dr fr vi, men at det ikke var drer p badene var litt mer svelge unna. Vi skulle jo n vre sammen med vre med kjpere, s vi var jo to hele familier. Ja, vi er gode venner alts, men n dro vi penhet til et helt nytt niv synes jeg. For si det snn, etter denne helgen er det ikke bare bare slippe en smyger lenger, for n kjenner vi hverandre p lukta....To halvslappe luftmadrasser kom etter hvert til nytte med vre drvakt. I alle fall nr vi kvinnene skulle gjre vrt...

 



Faktisk. Eneste gangen jeg har ftt g p do uten at ungene skal vre med inn da... For nr jeg ikke kan lukke dra, nettopp fordi jeg vil vre ALENE, DA er det jo ikke noe gy.... S i den grad du kan kalle det "alene" tid, s var jo det greit! Synes Glenn der bak respekterte privaten da, nr han holdt seg for ynene.....



Lise fikk laget seg en liten vegg. Akkurat som sitte p et kjpesenter. Med de teite do bsene.. Bli'fis der inne da!

 

Etter denne helgen har vi i alle fall blitt enda bedre kjent med hverandre, og vi har neeeesten (som i ikke) som det frie folket vi er, bestemt oss for kjre p med en permanent  pen og luftig lsning. Det er jo s sosialt. Hadde til og med gjester innom p Lrdag, som ogs gjorde sitt forndne i det pne landskapet.

En annen ting var jo unger flyvende rundt p en halvveis byggeplass. "Ikke g der, ikke gjr det, ikke trkk der uten sko eller med sko.." Det var klr, sko, sagflis, tfis? kaos, stort sett overalt! Fredagen startet med bsje angst og misnye, og vi var delt i meninger om vi ville bli eller ikke. Ingen, bortsett fra Kenneth, visste egentlig hva man skulle gjre, og til slutt mtte vi samles til et strategi mte. Etter en god pep talk med prosjektlederen alias Kenneth Poulsen/byggmester blobb, ble stemningen litt bedre. Vi fikk vite hva som faktisk KUNNE gjres, og vi satt i gang med hver vre delegerte oppgaver.


Kvinnene er allerede plassert p kjkkenet. Godt fornyd med valget som falt p Odel fra EXPERT. Et lyst grtt for tilpasse midt imellom to forskjellige farge nsker. En hadde lyst p Brunsort, en annen hvitt... DA blir det GRTT! Men grtt er rtt, og passer perfekt til brun vegg og skifer peis!



Byggmester blobb 1 og 2. Spennende se om benkeplata passer....  Passet neeeeesten... Og det er bra. Nesten er bra. Men kutta litt, s ble det perfekt!



Hvor er buksa mi, hvor er fleecen min, ikke trkk der, ikke ha sko der - ta p sko der, ikke ta p den, st der, ikke rr dere, SITT!!.....



S ikke kjempe lyst p det nr vi frst ankom... Men n ser vi at potensialet er i absolutt nrhet. Vi kan se og fle p det. Bare pust med magen, rett deg opp og st p! SNART er vi der.

 

Unger er heldigvis ganske enkle bare de har noen leke med. Og siden vi reiste fra en total manglende vinter i Lrenskog, opp til et nydelig vinterland her, forsvant de etter hvert ut i glede til en nydelig uberrt sn. Vi kunne da konsentrere oss om gjre det vi skulle.


Det finnes ikke noe penere i hele verden, enn uberrt sn i sola. Man fler seg s heldig! Ungene elsker vre ute nr det er sn, og kommer ikke inn fr yenbryna har frosset fast i panna og fingrene er bl.



I snne landlige og julete omstendigheter kan jeg nesten fle Guds nrvr. Men det gr fort over alts.... Men magisk, det er det

 


P med dusj drer.



Moccamaster, ogs fra Expert er p plass! Det viktigste er alltid kaffen, s den m p plass fr NOE annet..



Bad nede.. servant "skap" designa av Poulsen selv. M si at jeg er fornyd. Hva den mannen kan alts! Selvflgelig ikke helt klar, men halvveis, og begynner absolutt se bra ut!!



Troooor disse blir kule her inne. Men sluttresultatet fr vi ikke enda, og det gjenstr enda en del fr sm interiret skal p plass. Og det er jo DET som er kult!!!!


 




Bad oppe... Rustikk er gjennomgende. Som gang nede har vi ogs her p gulvet valgt fliser som imiterer drivved.

 

Drivved er stikkord p det nye salongbordet. Er bare s fornyd med at vi fikk tak i dette. Det blir s fint! M bare passe p ikke sle p det da, for tror ikke det er s lett vaske det. Det er et snt ikke vaske, men stvsuges bord... Kjempe barnevennlig og praktisk... Men jvlig kult da!!!


Da bad var vasket, kjkken snn nogen lunde ferdig, barna var frosne og kvelden begynte komme sigende, tok vi oss et aldri s lite julebord p den lokale restauranten. Man bare vet man er p landet, og en herlig deilig avslappet atmosfre brer seg i kroppen, nr man ser at parkeringen utenfor er stappfull av sparker? Rei rei, snn pirat spark, var det her??

 

 

Srist, alle bruker spark her, og det er s kult!!! Akkurat som da jeg var liten, for da brukte vi ogs spark. Men ser jo ikke det lenger... Trodde nesten de var utryddet...

Men her p Ljratunet, her lever de i beste velgende.. velsparkende!



 

Uansett. Det viste seg bli en veldig koselig helg likevel. P vei hjem i dag tok vi turen innom Lten lys. Og det blir nok ikke siste gangen. S koselig, og s mye flott! Jeg som elsker lys. Og p denne tiden har jeg jo bare lyst til hamstre!!

Kenneth hadde store forhpninger om feire jul p hytta i r. Det rekker vi ikke. Men vi reiser opp igjen snart, og gjr klart for nyttr! Og DA er vi snart klare for Winter wonderland og familieidyll!

Ha en deilig 4 sndag i advent!

Lisa

 

 

Frste uke mer enn vel oversttt, om jeg kan si det selv.....

Min frste arbeidsuke i ny jobb, hos Kenneth Poulsen holding, er fader meg allerede over! Og jeg m jo si at dette har gtt over all forventning! Ikke visste jeg at det skulle bli S koselig jobbe sammen, mannen min!....Men om det blir s jvlig mye penger av det, det er jeg jammen litt usikker p..

Frste dag startet i barnehagen. 13 Desember, og Lucia for fulle mugger. Det er frste gang vi begge to har kunnet delta p dette, og det i seg selv er jo utrolig koselig! Uansett. I bekmrket, og fremdeles med sovesnerk i yekroken, ble vi vitne til et noe ustemt, men fantastisk nydelig barnehage tog. Selv om den eneste kid'n i toget med jakke, og ikke bare jakke men KNALL RD jakke, var vr, ble vi uansett beveget over at den lille pbelen vr stod som et tent lys og sang for full hals! Barnehagen er velsignet med en grillhytte. Og i denne magiske stunden i tussemrket, ble hytta toppen av kransekaka. Her var det dekket p med julebakst og kaffe. Vi stappet oss inn, store som sm, og hadde en meget hyggelig start p en ellers s mrk og kald morgen. Det ble jo s koselig at vi ble sittende. Etter en stund var det bare foreldre igjen der, og vi helte p med bde to og tre kopper kaffe og en ekstra lussekatt! Etter 1,5 time var det noen som faktisk mtte p jobb. S da fikk vi jo tusle vi ogs da...


Grillhytta stod som en perle i mrket, og innbd til deilig julebakst og varm drikke.



sjikelakke sjikkelakke bim bam b, julekake lussekatt og hjembakt ... pepperkake...........



Morgenstund er gull i grunn... Srlig med kaffe og lussekatt!

P tide karre seg ut av hytta og gjre en jobb.... Men s ryk vi p en julelunsj....


rets frste juletallerken. Smakte skikkelig godt alts! S ble vi sittende her da, nyte en bedre lunsj. Snn litt frokostlunsj egentlig da... Men n var det p tide komme seg p kontoret. Eller, mtte bare en tur innom strmmen frst. Noe stsj m man jo alltids ha.

Vi stakk en tur innom Nissen, og fikk en kopp kaffe p Nespresso fr vi karret oss videre.




Etter ha drukket kaffe omtrent sammenhengende i 4 timer, tok vi en kjapp en p kontoret fr jeg hentet Matheo i barnehagen. Alts, nei, ikke en SNN! Vi tok en kjapp tur INNOM kontoret. Men s jo fort at tiden var inne for hente barn igjen, s det ble ikke lange tiden. PHU, for en slitsom frste dag!

Andre dag startet p omtrent samme mte, men n var det juleavslutning i klassen til Liam. S da var det julebakst og kaffe til frokost igjen, sammen med herlig sang fra elevene. Jeg m si at jeg blir utrolig imponert over all teksten de husker. Det er ikke bare frste verset av romjulsdrm, for si det snn....

Etter et lite beskjedent kyss p panna (for jeg fr ikke lov til kysse min egen snn lenger... Det er nemlig skikkelig flaut!!) kastet vi lillegull i barnehagen fr vi tenkte ta en tur inn p kontoret igjen. Dette kontoret har skreket etter en kvinnehnd lenge ass... Jeg gleder meg skikkelig til se om det ha ftt meg med p laget, kan bidra positivt p mer enn ett plan. For eksempel den stakkaren her... Jeg ga Kenneth EN plante. Den eneste han har ftt og hatt p kontoret. Det er ca 3 uker siden. EN plante holde styr p, men tydelig EN plante for mye holde styr p... Den fikk vann nr jeg ga den til han, og det var det..


Fin da....... Alts, nr den str snn, MIDT P BORDET.. Er det da klin umulig se at den er litt trst? Ok, no more plants for you my friend..

Siden jeg startet p Tirsdag, kom vi jammen meg fort til Fredag! P Torsdag morgen stakk Kenneth for jobbe p hytta, s jeg tok det heeeeelt kuli p kontoret s lenge. Fikk et par oppgaver jeg skulle ta meg av, men ellers var sjefen rimelig grei. Jeg stakk over p Triaden for spise lunsj, da jeg ploppet inn p det ene tilbudet etter det andre. Det var jo nattpent tilbud! S da fikk jeg shoppet litt julegaver ogs. Ble helt ubevisst noen til meg selv ogs. Mtte plutselig p mamma og svigers, s da mtte jeg jo ta en kaffe der og!

For si det snn! Jeg har jobbet utrolig hardt denne uken. Jeg fikk opparbeidet meg grnt belte i shopping, og sort i sosialisering. Men hallo, man skal ikke undervurdere sosialisering. Det er super viktig! Og jeg er rimelig sikker p at Kenneth er takknemlig for at han nok en gang slipper unna med kun EN julegave kjpe. (Forhpentligvis kjper han den ene da.....)

Nei Poulsen, det m jeg si. Synes det er utrolig koselig jobbe med deg jeg! At vi ikke har gjort dette fr??! I morgen er det Fredag, og jeg tar med meg gutta etter p hytta. P tide med en kvinnelig hnd der ogs tror jeg.

Er liiiiiiiit usikker p om jeg skal vente til Lrdag bare... Er jo tross alt sesong avslutning p SKAM i morgen. Og jeg har sommerfugler i magen allerede. Gleder meg som en unge p julaften! Eller faktisk. Det er egentlig skikkelig vemodig. For n er det jo slutt. Ikke mer EVAK og SKAM p en stund. Kanskje greit ta tilbake livet sitt n, men kommer til savne det veldig!! N krysser jeg bare fingrene for at det er en "happy" ending, slik at jeg bare kan nyte siste episode, og smile helt til jeg kan sulle meg inn i sesong 4!! Chill, kammerat, det blir braas!

 

Ok. P tide f pakket litt. S fr vi se hva morgendagen bringer p kontoret. Lurer p om jeg skulle f kjpt et par nye planter......

God helg dere. Prates!

Lisa
 

 


 

Finne seg sjl... Klisje eller realitet?

Jeg har alltid daua nr folk har pratet om finne seg selv, eller nr jeg har blitt spurt om jeg har blitt den jeg trodde jeg skulle bli. Hvordan vet man det da? hvordan VET man at man har funnet seg sjl?

I ettertid har jeg funnet ut at det kanskje er noe i det. At det finne seg selv handler om det finne roen i livet. S sprsmlet er; Har jeg det, og om ikke, kan jeg fremdeles vre lykkelig?

Da jeg var yngre hadde jeg et nske om bli danser. Nr jeg danset flte jeg lykke. Jeg var et sted som ga meg totalt ro i sjela, og jeg visste at det var akkurat der jeg ville vre. Jeg hadde funnet noe jeg ville gjre, og det var kun jeg som hadde tatt den avgjrelsen. Det var ingen som hadde pvirket meg til den avgjrelsen. Det var kun meg, mine egne flelser og egen dmmekraft! Hvem sin avgjrelse er det i dag, nr de unge skal finne sin vei g? Stoler de p sin egen, eller er de avhengig av at andre der ute gr i forveien?

I dag suser jeg fra hustak til hustak. Hopper fra det ene til det andre, i hp om lande p noe som kan gi meg samme ro.


 

Jeg er en altfor lett pvirkelig sjel, og jeg suger til meg alt fra det ytre rom. Vi kan jo tenke tilbake til fr sosiale medier kom og tok balletak p oss. Vi trodde ikke at reklame pvirket oss, fr vi plutselig satt med bde abflex og ultra toner i fanget... Reklame pvirker i det underbevisste, og det sniker seg inn i porene vre og finner frem til den minste lille celle, om vi vil eller ikke. S hva n? I dag er vi omgitt av reklame 24/7. Vi har face, insta, tumblr, snap og etc, og vi suger det til oss som parasitter! Og jeg detter i den samme fallgruven hver gang....

P grunn av mine interesser som trening, alt i hus og hjem, klr, og ellers alt vi kvinner er opptatt av, bugner min instagram konto av dette. Jeg fr six packer og sprettrumper tredd over meg med en gang jeg slr p. Og det ene etter det andre perfekte hjem dekorert med de mest perfekte hjemmelagde herligheter fra en overenergisk, vakker og perfekt husmor.S da vil jo jeg det ogs. Jeg vil trene,  f kropp fra en annen verden. Jeg vil vre en perfekt kone for min mann, og en perfekt mor med et perfekt hjem for mine barn. Jeg skal gjre det kanon p jobben, f de beste resultater p studier, og jeg skal uten bli sliten gjre alt dette med et Colgate smil om munnen. Jeg vil oppn alt, gjre alt, vre med p alt....

 

Jeg pleier beskrive meg selv som en svmmende...... Jeg starter alltid ved overflaten. Kroppen ligger lett i vannet, med hodet godt hvilende over vannskorpen. Jeg har total kontroll og ro. Men s blir det tyngre. Som en dupp blir jeg svmmende med tunge skuldre, og vannet slr over meg med litt mer tyngde for hver gang. Etter hvert gr jeg under, og jeg ser meg selv kavende under overflaten, hvor jeg desperat prver komme opp igjen for luft. Men det blir for tungt, og til slutt synker jeg...... Jeg blir liggende p bunnen se opp p overflaten. Der oppe flyter alt jeg skulle vrt, burde gjort, hadde lyst til... Men det ble for mye, og til slutt kunne ikke tyngden holde meg oppe lenger. Det er p tide sette seg opp, sparke fra komme seg opp igjen. Gi seg selv et klyp i armen,  finne tilbake til virkeligheten. P vei opp mter jeg en synkende sixpack, et hjemmelagd brd, et plettfritt hjem, og evig lykke....

Jeg ville s gjerne. Men hvorfor? Var det fordi at JEG ville, eller fordi jeg trodde at det var snn det bare mtte vre. Er det snn at dersom alt av sosiale medier p et sekund gikk svart, s ville vi alle fly hodelse rundt som hner? Hadde vi visst hvilken vei vi skulle g, eller hva vi ville gjort eller vrt? Som fr, nr du bare VISSTE at du ville danse, eller spille fotball, helt ut ifra dine egne flelser og avgjrelser. Vet du med sikkerhet at det du gjr og er i dag, nettopp er fordi DU har valgt det, eller er det fordi du har valgt en vei som SER s bra ut, som du s gjerne vil g fordi akkurat hun eller han gjr det.....

Det er jo faktisk snn. At vi alle er helt unike. Vi er helt egne individer, med et sregent DNA. Vi er alle helt forskjellig genetisk bygd sammen. Det betyr, at selv om du VIL vre som Arnold p SATS, eller som Design Rita, eller Einstein, betyr det ikke alltid at du KAN. For noen ganger er det faktisk snn at du rett og slett ikke er bygd snn. S om du feiler, betyr ikke det at du er drligere, eller er mindre begavet. Det er kanskje bare det at det var ikke akkurat dette du var bygd for gjre. Nr vi innser det, tror jeg vi lettere kan innse at vi ikke kan eller behver sammenligne oss med andre. For det er faktisk verken anatomisk,fysiologisk eller genetisk mulig!

Jeg svmmer opp til overflaten igjen og rister av meg bnnslam.. Igjen har jeg kontroll, og jeg kan holde hodet over vann. S fr vi se n, hvor lang tid det gr fr neste blge kommer og slr meg under.

 

Lisa

 

Det er s fkked n.....

Hos oss er jula litt forsinket i r. Det er IKKE min skyld, men Julie Andem sin... Og Even og Isak, og den forbanna avhengighetsskapende SKAM! Det er som drugs... Som sjokkis! Man bare M ha det! Og nr man fr det er det s digg at man bare vil ha mer!

Gubbe og unger er stilt p sidelinja, og jeg tror for frste gang i forholdet jeg kan si, at jeg tror han kjenner litt p sjalusien...

Men jeg har da ikke ditchet julen helt!! Jeg er opptatt av tradisjoner. Og med dem hrer julesanger. S her kommer julekveldsvisa, bare med en litt bedre vri. Synes jeg da.... SKAMmelig god jul dere!!!!

 



 

melodi: (skal iallefall vre...) julekveldsvisa

1. Je har itte vaska glvet, og itte bri ved.  Har itte sett opp fuggelband, og itte pynte tre.

Har itte tid te hvile, fr pc'n er p plass. S je kan sjekke SKAM sia, og oppdatere att!

 

2. Mens "hjernen er aleine" med dagens lille klipp, sitt gubben rett ved sia ta, og skjnner itte dritt!

For han er itte opptatt av se p denne gong, der EVAK finner tonen i universet sitt!

 

3. Unga dom har grini, og jommen har dom slss. Men je har itte ense dom, for je har vrt p doss.

Der har je sitti ensom, og sjekka mobil att, fr je har mttet ta fatt i hverdagslivets pjat..

 

4. I dag har det vrt nissefest som ungen skulle p. Men je har itte hugsi at denni  dag var n.

S gubben vart jo irritert og kjefte huden full, for han er joggu oppgitt p dette  SKAMme -tull!

 

5. S hooking kan je glemme, fr je har finni att, fornuften som je hadde fr sesongen ble satt.

Men smm kan det vrra for je har itte tid. N er det mere viktig hva Isak'en skal si!

 

6. P Lrda'n sku je bake og pna skuffen for; finne frem til natron og sukker og kanel.

Ei tre presset p da je itte kunne sj, no anna en' kardemomme i kjkken skuffen l.

 

7. Nei, Je er itte 17, og itte er je bi. Og Je er itte manisk og itte er je fri. 

Men je har blitt for hekta p kjrlighetens rus, P Even og p Isak, og et liv i sus og dus.

 

8. Med svn har det blitt drlig, og jommen er je trtt. For Skam er oppi huggu, ja det er nesten sttt. 

Har vrti loco i ntta, ja det er itte tull. Og hjertet mitt har ofte ftt store sre hull.

 

9. N hper je at Isak vil att'n Even g. Og krabber opp til balkongen, hvor Even seff skal st.

N er det tid for rescue, som vi har vente p. Hete blikk og omfavnelser er det vi helst vil sj!

 

10. Ja det var denni  jula, hvor alt ble satt i st. Hvor itteno  vart gjort opp seg fr SKAM - tv kom p.

Og jommen m ting vente til sesongen er slutt. S je fr ro i sjela, og det blir jul te slutt!

 

Alt er LOVE!

Klem crazy SKAM MOTHERfkker....

rets hydepunkt-- Over og ut...

Da var dagen her. Den vi venter p fra den slutter ret fr... rets jentejulebord. Grunnen til at jeg gleder meg s masse til det, er jo nettopp fordi jeg har verdens beste og diggeste venninner!! Det er aldri et stille yeblikk, og latteren sitter alltid lst.

Jeg pleier alltid f super stress p tampen. Jeg suger p beregne tid, og prioriterer ikke alltid tidsmessig korrekt. Denne gangen fikk jeg i alle fall p meg klrne fr alle kom, og jeg tok siste forberedelsene p kjkkenet snn halvveis ferdig...

Da var det klart, og jeg kunne nske velkommen til fst!

 

Jeg er en skikkelig pyse, og jeg tisser p meg bare noen sier b til meg- selv om de p forhnd sier at de skal si b til meg.... S det pne en sjampagne kork er jo drit skummelt. Man vet aldri hvor hyt det smeller, eller hvordan flasken har hatt medfart p forhnd.......  Jepp, man kan jo ikke si at jeg ikke lever uten spenning i alle fall......

 

Jeg ELSKER jula. Og selv om jeg digger alt det minimalistiske og moderne med hvit, slv og gull jul og snt, er det noe med det rde som alltid lokker frem   go' flelsen og stemninga i meg.







 

Det arrangere julebord for 12 gale damer er jo ikke alltid bare bare. Man vil jo at det skal bli bra, og jeg spesielt er veldig opptatt av at ting skal g p skinner. Det der med at folk sier "Nei nei, ikke tenk p det, det var ikke noe styr i det heeele tatt, jeg har ikke stresset..." Alts det er jo bare lgn. Klart det er stress! Det er stress fra ende til annen, og faktisk nesten helt til middagen er oversttt! Om det er fordi man da har ftt med seg det viktigste, eller om det er fordi man har ftt i seg en dose vin nok til rett og slett drite mer i hva folk tenker, vet jeg ikke. Men DA slapper jeg av! Jeg merket i dag tidlig at jeg hadde slappet litt mer av enn jeg pleier, for som regel rydder jeg litt underveis. Det hadde jeg ikke gjort n, og det var ikke LIKE gy komme ned trappa i dag tidlig.

 

Jeg er i alle fall glad for at jeg ikke behver store forberedelser snn personlig.. Jeg er like nydelig morgen som kveld, like energisk og unektelig opplagt! S ser det ut som jeg har klodens diggeste bryster...... 

Det vitnes om en god fest da, og det skal man jo ikke klage for!!

 

Det var en som sa i gr, at desserten min var spennende. Det var s masse spennende smaker.. Alts, spennende kan jo bety s mangt, og ut ifra det jeg kan se her, tror jeg nok i dette tilfellet at det ikke var direkte positivt.....Alle de spennende smakene ble i alle fall vrende i dessert sklen... BUSTED!

 

Uansett, jeg hadde en strlende kveld i gr, utrolig hvor fort det gr. Jeg er stl i magen etter alle latterkulene, og jeg kan n si at jeg sitter igjen med ganske mange "fine" bilder i hodet. Vi hadde en lek i gr, som gikk p at jeg hadde stilt 5 spm til alle mannfolka vre. 5 spm som gikk p det beskrive sin frue vedr alt fra morgenstell til favoritt kveld, og stilling i sengehalmen. For si det snn. Visste jeg ikke mye om jentene mine fr, gjr jeg det i alle fall n. Jeg kommer aldri til se p en sprettball eller hre "finaste eg veit", p samme mten igjen..... Jeg m si at jeg er utrolig imponert over gutta som traff spikeren s p hue! Kanskje bortsett fra hun som ble beskrevet som hengende fra lysekrona....  Intime detaljer avslres selvsagt ikke, men jeg tror noen gikk hjem med en litt bedre selvflelse i gr, for si det snn...... Gutter vet hvordan legge inn gode aksjer!

Og n er det over--- 3 dager med forberedelser, s er det over p noen timer! Men FOR noen timer! Og uansett hvor mye tid,, energi stress og forberedelser er det ALT verdt det!!! Jeg er ikke 18 lenger, og det merkes godt at det skjedde noe med skrotten i gr. Foruten ha sitti p ramma opp til flere ganger allerede, har jeg strekk i ryggen, hlene er vonde av for stive Akilles sener, noen har sikkert tuppa meg i kneet, for det henger ikke helt sammen i dag, og i natt var jeg oppe minst hundre ganger. Annenhver gang for drikke og tisse... Jeg vknet flere ganger av at leppene satt fast i tenna, og kjeften higret etter vann! Det var ikke mulig sleike seg rundt munnen, for det kjentes som den var stappet med bomull.

Sndag, andre advent... Snart invaderes huset med mann og barn igjen, og livet fortsetter som fr. Litt hanglete og skrall tar jeg tak i dagen, mens jeg gleder meg til neste r !!

 

Takk for en herlig kveld jenter!!!!

 

En som fikk seg en god dose selvtillitt i gr i alle fall...


Thumbs up ja.....

SAMSUNG CAMERA PICTURES





Jeg fikk vite p polet hva man shotter med om dagen. Jeg tror ikke jeg har shotet siden..... never... S hva passer vel bedre enn litt polka gris??

Ho hoho---




Vi fikk ogs besk av min store favoritt SIA!!!

Mangler noen da, men vi klarte da lage en go'gjeng lell.....


Skjer med hatten din'a?...

Og igjen str det to etterlatte sko.. Hper eieren ikke stakk av sted i sokkelesten da..

Og i dag skal jeg kose meg!! Det er jo noe av det diggeste med vre vertinne! Det drypper jo ALLTID noe p vertinna!! YOHOOO 

 

TUSEN TAKK JENTER!!!!!!!

LOVE U SO!!

KOS OG KLEM!!

Ps.. jeg fr vel nok en gang beklage drlig bildekvalitet da... Hvem har kibba kameraet mitt?!

N er jeg dypt ulykkelig!!!

N har jeg srist gtt helt ut av mitt slappe skinn! Jeg har skikkelig kjrlighetssorg, og er deppa! Skikkelig DEPPA!

Og er dere like hekta p skam som meg, og ikke vil hre sensitiv informasjon, IKKE LES VIDERE!!

Som dere har lest tidligere, ble jeg jo SKAM infisert i sesong 2, da William og Nora blste liv i eggstokkene igjen og fikk oss til gjenoppleve den deilige fantastiske ungdomsskjrligheten! N er det Isak og Even. Romeo og Julie, den episke sesongen, med kjrlighet som river deg i hjerterota! Jeg er rett og slett hekta. Og nr jeg sier hekta, s prater vi p niva; jeg fungerer ikke uten oppdatere skam profilen hvert 5 ledige minutt-hekta! Det er som da jeg begynte med candy crush. Jeg s disse sukkertyene overalt, og drmte om de om natta! JEG LEVER i Skam! Jeg fler Isak, med Isak, og sjekker telefonen min i hp om at Even har svart. Jeg er ikke p face, ikke p insta, jeg skriver ikke blogg, og jeg bruker all min LEDIGE tid p skam! Ok, s n har jeg ftt understreket hvor avhengig jeg er. N har hele min skam verden falt i grus. Vi har alle sett tegnene. Even med sin forkjrlighet for episke kjrlighets historier, hvor noen bare m d. De parallelle universene, uvissheten, hjernen er alene, mrke sider... N, nr jeg har lest det jeg har lest, blir dette logisk. Even m d! Alle tegnene er der, og plutselig str det der. Svart p hvitt! Even dr! Mitt hjerte stopper!! Jeg faller i transe og fr ikke sove! Kan det vre sant? Jeg hper jo selvflgelig at en av dere  der ute n, kan fortelle meg at det som str p IMDB ikke behver vre sant!!??? Der str det nemlig, om Henrik Holm; Spiller 6 episoder i Skam, der han tragisk dr i en trafikk ulykke i 7 episode!!! Det er N det! Er det derfor han ikke svarer Isak? Og hva slags historie er det? De har jo ikke ftt pratet sammen engang! Eller lar de oss se det frst, glede oss over gjenopptatt LOVE, for s rive han ut av livene vres igjen? Jeg fr det ikke til stemme!

 



 

S n har jeg bestemt meg. N skal jeg ikke se mer. Jeg tr jo ikke!! Hva om de n kommer med det triste klippet! Det virker jo logisk n. Men dersom det er tilfelle,  skal jeg bare ta mitt eget liv tilbake! Jeg m klype meg i armen, og vekke meg selv. Si at dette faktisk bare er en serie... Og uten Even MED Isak, gidder jeg ikke heller, jeg boikotter.. Hvem andre skal han liksom hooke med, ESKILD? Nope!! Hva er greia med det? Holde oss p pinebenken i 3 episoder, for s la Even d. Og p de 3 siste episodene skal da Isak vre delagt?? Skjnner det ikke! Men "fint" for meg da. S kan jeg kanskje f konsentrert meg om andre ting.. Hadde jeg bare ikke vrt s forelska, s trist, s forbanna! Den serien har virkelig gtt under huden p meg.

Jepp, s da hper jeg at du der ute kan si til meg, at dette ikke stemmer!! Si at jeg fortsatt kan vente meg Even og Isak i het omfavnelse, falle i dyp kjrlighetstranse igjen, og gjenoppleve den gode herlige unge kjrligheten!

PLIIIIIIIIIS

M bare sjekke eeeeen gang til. Kanskje det er et livstegn der...

Lisa 

Unnfanget p utedass, langt inni skogen den grnne...........

Har dere noen gang lurt p hvorfor dere ble som dere ble? Jeg tenker jo som sagt GANSKE mye. Om det er noe som er viktig og smart vet jeg ikke, men jeg grubler en del. S klart, det med opprinnelsen har jeg jo tenkt  litt p.  OM det kunne hatt noe si dersom atte, hvis om atte... Og i ungdommen kunne jeg jo ofte lure p hvorfor jeg s ut som jeg gjorde, og hva som gjorde at det ble slik og ikke slik.

Jeg var jo, som de fleste har ftt med seg n, ikke srlig fornyd med meg selv nr jeg var yngre. Og jeg kan huske at jeg ofte flte litt aggresjon mot Gud som hadde lagd meg snn. Noe har jeg nok ftt ut av grublingen, for jeg skjnner jo n, at Gud p ingen mte hadde noe med det gjre. Hper jeg. Jeg tror mamma holdt seg p matta... MEN jeg husker en ting som jeg klandret de for, og det var nesevalget og refeil.. Jeg har nemlig et vrangt re. Og jeg fikk alltid hre at det var fordi at Pappa hadde hatt for drlig tid. Jeg skjnte ikke hvordan  hans tidspress kunne g ut over mine rer, men jeg husker at jeg nsket han kunne tatt seg litt bedre tid, for det var andre ting jeg kunne ha tenkt meg litt annerledes ogs... Men etter hvert som tiden gikk, skjnte jeg jo hva hun mente.. Mamma har alltid vrt ganske pen om ting, og det falt henne aldri inn at vi IKKE var s interessert i hvor eller hvordan de mekka oss. Vi kan vel i alle fall konkludere med at verken jeg eller broren min er direkte kjrlighetsbarn. Alts de som blir unnfanget i het elskov foran peisen i en hytte p fjellet et sted, mens vinden uler utenfor. Snen har begravd hytta, og alt man kan og vil gjre, er ligge i hverandres favn hele dagen, besatt av hud og yekontakt 24/7. For dersom mine rer er vrange fordi pappa hadde drlig tid, kan jeg se langt etter den romantiske versjonen. Og min bror stakkar, ble unnfanget under et fylleknull p en utedo et sted jeg ikke husker n... Jeg hper de var fulle i alle fall, for ellers mtte det ha vrt noe annet galt med dem, som stikker p en utedass for varme seg..

Uansett, det var jo egentlig ikke mine foreldres sexliv jeg skulle fortelle om, gud forby.

 Jeg skulle frem til disse rene mine. Det er jo ikke det at de har plaget meg snn rent kosmetisk. Folk har liksom ikke skygget banen for at jeg har et vrangt re; "sj, ikke prat med hu der, hun har et vrangt re" Eller, "Faen, hadde det ikke vrt for det vrange ret der, kunne jo Lisa vrt den reima!"... Nei, det er liksom ikke snn. Men for MEG har det vrt noen utfordringer underveis ellers !  For utenom gjentatte ganger til legen for tmming av revoks, som ofte frer til rebetennelse, er det jo for eksempel at jeg ikke kunne ha repropp i det ret. Alle fikk jo repropper p et tidspunkt, som de bare stakk inn i ra. Det s jo ikke ut som de hadde noe der i det hele tatt, cool liksom. S kom jeg. Med reklokker store som hrselsvern! Og de har jeg jo blitt hengende med, til den dag i dag. I dag er det jo litt in igjen, s det gr jo greit, om man skal tenke p det.. Men rent praktisk er det ikke. Jeg trener mye variert, hopper og spretter en del ogs. Med klokker blir det stort, varmt og klamt. Og de sitter jo ikke stpt p hue. repropper har jeg prvd alle varianter av. De med rund form, og de med litt spist hode. De med gummipropp, de med snurr bak ret og de med bare en ?pinne? man stapper inn. Ingen har fungert optimalt. Og har de funket, har det vrt andre ting, som eksempel  for drlig lyd. Det har ikke vrt noe kinder egg for si det snn!

MEN, i gr var jeg p Expert Strmmen (her) og kjpte meg nye propper. Alts, det er nesten en skam kalle dem propper, for de er s fine. Uansett. Expert har ftt et samarbeid med Kygo, og har ftt inn flere varianter av repropper/klokker. Ikke bare ser de kule ut, men de er trdlse, vannresistente, OG DE PASSER I DET VRANGE RET!!! Det er helt gull! Jeg har ikke ftt prvd dem p en kt enda. Den vanlige hjemme logistikken har ikke gitt meg rom enda.. Men gjett om jeg gleder meg til prve dem ut! Det er nesten s jeg tilgir Gud, mamma, og pappa med drlig tid! Har jeg n endelig funnet noe som kan funke for disse rene, som er et resultat av slurveri?!  Stay tuned, Jeg vil komme med oppdatering. Kanskje det kan vre en fin gave til noen du kjenner? HOT julegavetips i alle fall! Det finnes et par varianter, men jeg har valgt trdlse. De hindrer de kavete armene mine surre seg inn i ledningen hele tiden. Senest forrige dagen klarte jeg sl krll p ledningen, s jeg nappet telefonen ut av lomma si, og ned i kanten av apparatet. Knuste ikke, men sprekk ble det! Jeg bannet og svertet mens jeg viklet meg ut av ledningsstyret igjen..... DRITT.

 

Det rareste er, at den faktisk passer bedre i det vrange ret, enn det som liksom skal vre normalt....



Utvalget av Kygo produkter. Nice, sant?


 Flger med en liten veske, dobbelt opp av "propper", lader (ca batteritid er 8 timer) og en fin eske.




 

Ok, prates!

Lisa

17.11.2016

Har dere noen gang lurt p hvorfor dere ble som dere ble? Jeg tenker jo som sagt GANSKE mye. Om det er noe som er viktig og smart vet jeg ikke, men jeg grubler en del. S klart, det med opprinnelsen har jeg jo tenkt  litt p.  OM det kunne hatt noe si dersom atte, hvis om atte... Og i ungdommen kunne jeg jo ofte lure p hvorfor jeg s ut som jeg gjorde, og hva som gjorde at det ble slik og ikke slik.

Jeg var jo, som de fleste har ftt med seg n, ikke srlig fornyd med meg selv nr jeg var yngre. Og jeg kan huske at jeg ofte flte litt aggresjon mot Gud som hadde lagd meg snn. Noe har jeg nok ftt ut av grublingen, for jeg skjnner jo n, at Gud p ingen mte hadde noe med det gjre. Hper jeg. Jeg tror mamma holdt seg p matta... MEN jeg husker en ting som jeg klandret de for, og det var nesevalget og refeil.. Jeg har nemlig et vrangt re. Og jeg fikk alltid hre at det var fordi at Pappa hadde hatt for drlig tid. Jeg skjnte ikke hvordan  hans tidspress kunne g ut over mine rer, men jeg husker at jeg nsket han kunne tatt seg litt bedre tid, for det var andre ting jeg kunne ha tenkt meg litt annerledes ogs... Men etter hvert som tiden gikk, skjnte jeg jo hva hun mente.. Mamma har alltid vrt ganske pen om ting, og det falt henne aldri inn at vi IKKE var s interessert i hvor eller hvordan de mekka oss. Vi kan vel i alle fall konkludere med at verken jeg eller broren min er direkte kjrlighetsbarn. Alts de som blir unnfanget i het elskov foran peisen i en hytte p fjellet et sted, mens vinden uler utenfor. Snen har begravd hytta, og alt man kan og vil gjre, er ligge i hverandres favn hele dagen, besatt av hud og yekontakt 24/7. For dersom mine rer er vrange fordi pappa hadde drlig tid, kan jeg se langt etter den romantiske versjonen. Og min bror stakkar, ble unnfanget under et fylleknull p en utedo et sted jeg ikke husker n... Jeg hper de var fulle i alle fall, for ellers mtte det ha vrt noe annet galt med dem, som stikker p en utedass for varme seg..

Uansett, det var jo egentlig ikke mine foreldres sexliv jeg skulle fortelle om, gud forby.

 Jeg skulle frem til disse rene mine. Det er jo ikke det at de har plaget meg snn rent kosmetisk. Folk har liksom ikke skygget banen for at jeg har et vrangt re; "sj, ikke prat med hu der, hun har et vrangt re" Eller, "Faen, hadde det ikke vrt for det vrange ret der, kunne jo Lisa vrt den reima!"... Nei, det er liksom ikke snn. Men for MEG har det vrt noen utfordringer underveis ellers !  For utenom gjentatte ganger til legen for tmming av revoks, som ofte frer til rebetennelse, er det jo for eksempel at jeg ikke kunne ha repropp i det ret. Alle fikk jo repropper p et tidspunkt, som de bare stakk inn i ra. Det s jo ikke ut som de hadde noe der i det hele tatt, cool liksom. S kom jeg. Med reklokker store som hrselsvern! Og de har jeg jo blitt hengende med, til den dag i dag. I dag er det jo litt in igjen, s det gr jo greit, om man skal tenke p det.. Men rent praktisk er det ikke. Jeg trener mye variert, hopper og spretter en del ogs. Med klokker blir det stort, varmt og klamt. Og de sitter jo ikke stpt p hue. repropper har jeg prvd alle varianter av. De med rund form, og de med litt spist hode. De med gummipropp, de med snurr bak ret og de med bare en ?pinne? man stapper inn. Ingen har fungert optimalt. Og har de funket, har det vrt andre ting, som eksempel  for drlig lyd. Det har ikke vrt noe kinder egg for si det snn!

MEN, i gr var jeg p Expert Strmmen (her) og kjpte meg nye propper. Alts, det er nesten en skam kalle dem propper, for de er s fine. Uansett. Expert har ftt et samarbeid med Kygo, og har ftt inn flere varianter av repropper/klokker. Ikke bare ser de kule ut, men de er trdlse, vannresistente, OG DE PASSER I DET VRANGE RET!!! Det er helt gull! Jeg har ikke ftt prvd dem p en kt enda. Den vanlige hjemme logistikken har ikke gitt meg rom enda.. Men gjett om jeg gleder meg til prve dem ut! Det er nesten s jeg tilgir Gud, mamma, og pappa med drlig tid! Har jeg n endelig funnet noe som kan funke for disse rene, som er et resultat av slurveri?!  Stay tuned, Jeg vil komme med oppdatering. Kanskje det kan vre en fin gave til noen du kjenner? HOT julegavetips i alle fall! Det finnes et par varianter, men jeg har valgt trdlse. De hindrer de kavete armene mine surre seg inn i ledningen hele tiden. Senest forrige dagen klarte jeg sl krll p ledningen, s jeg nappet telefonen ut av lomma si, og ned i kanten av apparatet. Knuste ikke, men sprekk ble det! Jeg bannet og svertet mens jeg viklet meg ut av ledningsstyret igjen..... DRITT.

 

Det rareste er, at den faktisk passer bedre i det vrange ret, enn det som liksom skal vre normalt....



Utvalget av Kygo produkter. Nice, sant?


 Flger med en liten veske, dobbelt opp av "propper", lader (ca batteritid er 8 timer) og en fin eske.




 

Ok, prates!

Lisa

Neida, jeg har ikke bsja p meg....

I dag, nr jeg kom ut fra SATS, fikk jeg sprsml fra en bekjent om det gikk bra med meg.. Vedkommende trodde jeg var skadet og trengte hjelp... Etter en kort samtale sa hun at det egentlig s ut som jeg hadde bsja p meg. Neida, betrygget jeg. Ikke er jeg skadet, ikke har jeg ftt en kjepp i rva og ikke har jeg bsja p meg - Jeg har bare trent bein.... Enig i det. Det ser ikke alltid like kult ut nr du gr UT av SATS. I alle fall ikke med trente ben. De fles som gele, og det ser jo absolutt ut som du trenger medisinsk hjelp eller et toalett- I GR! Men heller det, enn vre av de som ser ut som de har driti p seg p vei INN p SATS. De med aaaaltfor store baller, og "vinger" de kunne ha letta med! Det er akkurat disse personene som ogs kommer i singlet, som ser mer ut som borat badedrakt. Den har bare tynne trder som henger over Popeye (skippern) kassa, og henger lst over en pitteliten stuss.. De kan nesten ikke bevege seg. Skal ikke dra inn denne gruppen s mye alts, men det er utrolig artig se alle de forskjellig typene p et treningssenter. Og denne typen mennesker slutter ikke overraske meg. Etter et hvert sett blir de stende flekse eller hoppe disse brystene sine opp og ned, frem og tilbake. De klemmer p biceps, og blser seg opp som en tiur i pardans. Men det finnes ikke et snev av bekymring for den lille stussen! Alts denne stakkar'n som skal holde dette fjellet av en overkropp oppreist! Det stusser jeg veldig p... (tog du han? stusser p....fnis)

Ok, nok om det! Jeg s litt snn ut i dag jeg og. Alts ikke snn i hengete singlet og hoppende bryst, men med snn; -store baller- gange... Jeg har jo nemlig ftt vite ett og annet etter et par helger p kurs, og tenkte jeg skulle begynne p et nytt program...

N har det seg snn da, at jeg har egentlig aldri hatt noen  problemer med stussen.. Den har liksom bare alltid vrt der, og vrt grei liksom. Fikk jo en og annen bemerkning i mine yngre dager, og har vel vrt heldig med greie rompe gener. Nr man skal vre uheldig med alt annet av gener, er det jo snilt i alle fall ha noe fint bsje med.... Men etter hvert, begynte jo denne rompa sgge litt. Alts det var som om det p en mte gikk hull p den som var der, og lekket luft ned til etasjen under. S fikk jeg ikke bare to rompebaler, men fire. De to nye ligger som ekstra fyll rett under den opprinnelige, p en mte, og lager to digge plser nr jeg for eksempel trer p meg en trang bukse. Nr jeg tyer ut, ser det ut som om disse plsene bare renner nedover lret som en deig... Det irriterer fletta av meg! S, jeg har da TRODD at jeg har trent stuss godt, med st og jokke med et par vekter i utfall.. Gj'kke det vtt. S n, N har jeg trent! Jeg har funnet ut at for styrke knrne mine, m jeg trene bakside lr, og for  f putta opp igjen de fillene som har detti ned fra stussen, m jeg trene TUNGT! OG MYE. Ikke at det var en overraskelse, men jeg har ftt et par tips om endringer av velser. Og jadda, m si at det merkes! Som sagt; Nr man gr ut, og folk stopper deg fordi de tror du trenger hjelp til toalettet, s har du gjort noe riktig, tenker jeg...  

S, n ligger jeg her, og her blir jeg nok ogs. For det kjennes som om jeg revner nr jeg reiser meg opp. Men det er greit.. S kan jeg sjekke om det har skjedd noe p SKAM fronten den siste halvtimen siden sist jeg sjekket ogs..........(hilsen Lisa 14 r...) 

S, om du ser at jeg beveger meg litt rart i gatene fremover, er det ikke noe farlig alts. Det er bare det at jeg jobber med de to ekstra rompeballene...


Jeg vet jeg ikke har baller alts, men n vet jeg i alle fall hvor irriterende de kan kjennes ut mellom der... Jeg gr som om jeg skulle hatt tidenes utstyrsliste...

 

Have a Nice one

Lisa

 

Inni min lille boble.......

Vakuum, boble, egen verden... Der er jeg n. Har vel egentlig vrt det de siste ukene. Eller, boble? Jo,  det fles snn. Men egentlig er det jo bare livet som skjer. Det er bare det at jeg har nedprioritert andre ting som EGENTLIG ikke skal vre s viktig.. Som sosiale medier, blogg etc. Det er jo et behov vi har skapt selv. En tids tyv som stjeler dyrebar tid, som vi kan bruke p s mye annet, som virkelig er verdifullt - eller i alle fall BURDE vre det! S det er jo egentlig den der sosiale medier, og sjekke tlf hvert 5 minutt, som er boblen..

Det er utrolig mye som skjer i livet mitt akkurat n. Jeg skal bytte jobb, jeg studerer. Og ja, DET er en omveltning. Jeg digger det jeg gjr, for det er utrolig interessant og spennende, men det er driiit vanskelig. Det er ikke bare bare sette seg ned for lese. P torsdag tenkte jeg akkurat det, at jeg skulle f sneket meg til en halvtime mens ungene hadde kompiser p besk. Men du vet, det ER ikke s lett som man skulle tro. Det er jo et "mamma!!" hvert 5 sekund, og et eller annet de skal ha hjelp med. Kaffen var klar, pad og notatblokk p fanget, rigget meg til i sofan... Men etter pannekake middag for 6 personer, alts da et par timer senere, er jo klokka der, at disse kompisene plutselig en etter en skal hjem igjen, og mine barn igjen blir "alene". Da er det jo mer mamma enn ever. S, konsentrasjon er no dritt for si det snn!!Jeg fikk kanskje 10 minutter da. Og DET er jo bra...

 

 



 

Kenneth har begynt komme seg til hektene igjen etter operasjonen n, og det er digg! Jeg merker at han faktisk bidrar litt i heimen likevel, for nr han virkelig er sltt ut, er det noe skikkelig dritt. Eller s er det bare det, at jeg bruker s mye tid p irritere meg over at han egentlig bare er i veien for alle de huslige gjremlene, at det fles mer stressende enn det egentlig er. Alts, det har blitt et hull i sofan vr n. Kenneth sitter oftes p den ene siden, og han pleier etterlate seg en liten grop. N ser det mer ut som et sort hull, og putene er helt krsja! Tror han liker det litt. For n kan han ligge hele dagen se p Suits, og tillate seg mer kos fordi det liksom er s synd p han. (Er jo litt synd p han da, men ikke si at jeg sa det..) Og det er jo ikke ofte han slapper av, s tror han synes det er best ha en unnskyldning for gjre det. Greia er bare det at han har liksom ikke vrt tilstede. Han har jo vrt der, men likevel ikke om du skjnner. Det er som om han har hatt p seg en maske, og at han har trodd at bak den masken var han alene. At vi ikke kunne se han. Som om han liksom er s tynn og liten at han har forsvunnet i interiret....  Men n kan jeg se et smil igjen, og energi og oppmerksomhet til oss andre er ogs litt tilbake.  Og n skal han visst jobbe overtid igjen ogs, s da er det vel bra igjen da... Han har jo mark i rva den gutten..

Men vakuum, ja det har det vrt. Et snn ? studere- "syk" kenneth- barn -jobb vakuum..  Men det er vel akkurat snn det skal vre, er det ikke? Det burde jo heller fles som et vakuum nr jeg bare sitter med oppdatering av blogg, facebook, insta etc? Greia er bare at vi har blitt s avhengig, at det har blitt en del av oss. Og det gr s langt at vi glemmer hva hverdagen egentlig skal handle om. Jeg m innrmme at det har vrt deilig ha mindre fokus p det. Det hjelper meg til slappe av, og vre mer i nuet hjemme hos meg selv. Jeg har konsentrert meg mer om hva VI skal ha til middag, enn lese om hva alle andre skal spise, eller gjre. Selv om dette skaper en liten flelse av g glipp av noe, er det samtidig deilig slippe "stresset" det frer med seg. Kenneth og jeg har faktisk sett hverandre p sengekanten i det siste ogs. Fordi ingen av oss m sjekke face frst... "Men heisann, er det snn du ser ut i undisen", liksom... Ok, kanskje g tilbake til face da...  Hehe. S har det seg jo ogs snn, at jeg ble skikkelig-alvorlig, SKAM-ifisert nr skam begynte p sin andre sesong. Og n, etter sesongstart nr 3, er det ikke blitt bedre. Snarere tvert imot. Jeg er HEKTA- sjuk i hue lissom! S, om det skal prioriteres skjermtid, er det de hundre tusen gangene jeg er inne for sjekke om det har kommet nye "snutter" derfra. Jiiises, er det mulig bli s delagt!? Jeg prater med Kenneth om Isaak og Even, som om det skulle vrt bekjente av oss!

 



 

Ellers, har det jo skjedd mye p hytta i det siste, s det skal vel komme en oppdatering der etter hvert ogs.  Etter noen skritt tilbake, er vi n p vei igjen, og vi fortsetter hpet om en snrik og julete jul p fjellet!

 


Fra Fredag, da gutta var oppe for lesse av skifer til peisen... Utelysene er p plass, og det begynner da se rimelig idyllisk ut, gjr det ikke?
 

Jepp, en liten update. Vi preks godtfolk J

Lisa

 

 

14.11.2016

Vakuum, boble, egen verden... Der er jeg n. Har vel egentlig vrt det de siste ukene. Eller, boble? Jo,  det fles snn. Men egentlig er det jo bare livet som skjer. Det er bare det at jeg har nedprioritert andre ting som EGENTLIG ikke skal vre s viktig.. Som sosiale medier, blogg etc. Det er jo et behov vi har skapt selv. En tids tyv som stjeler dyrebar tid, som vi kan bruke p s mye annet, som virkelig er verdifullt - eller i alle fall BURDE vre det! S det er jo egentlig den der sosiale medier, og sjekke tlf hvert 5 minutt, som er boblen..

Det er utrolig mye som skjer i livet mitt akkurat n. Jeg skal bytte jobb, jeg studerer. Og ja, DET er en omveltning. Jeg digger det jeg gjr, for det er utrolig interessant og spennende, men det er driiit vanskelig. Det er ikke bare bare sette seg ned for lese. P torsdag tenkte jeg akkurat det, at jeg skulle f sneket meg til en halvtime mens ungene hadde kompiser p besk. Men du vet, det ER ikke s lett som man skulle tro. Det er jo et "mamma!!" hvert 5 sekund, og et eller annet de skal ha hjelp med. Kaffen var klar, pad og notatblokk p fanget, rigget meg til i sofan... Men etter pannekake middag for 6 personer, alts da et par timer senere, er jo klokka der, at disse kompisene plutselig en etter en skal hjem igjen, og mine barn igjen blir "alene". Da er det jo mer mamma enn ever. S, konsentrasjon er no dritt for si det snn!!Jeg fikk kanskje 10 minutter da. Og DET er jo bra...

 

 



 

Kenneth har begynt komme seg til hektene igjen etter operasjonen n, og det er digg! Jeg merker at han faktisk bidrar litt i heimen likevel, for nr han virkelig er sltt ut, er det noe skikkelig dritt. Eller s er det bare det, at jeg bruker s mye tid p irritere meg over at han egentlig bare er i veien for alle de huslige gjremlene, at det fles mer stressende enn det egentlig er. Alts, det har blitt et hull i sofan vr n. Kenneth sitter oftes p den ene siden, og han pleier etterlate seg en liten grop. N ser det mer ut som et sort hull, og putene er helt krsja! Tror han liker det litt. For n kan han ligge hele dagen se p Suits, og tillate seg mer kos fordi det liksom er s synd p han. (Er jo litt synd p han da, men ikke si at jeg sa det..) Og det er jo ikke ofte han slapper av, s tror han synes det er best ha en unnskyldning for gjre det. Greia er bare det at han har liksom ikke vrt tilstede. Han har jo vrt der, men likevel ikke om du skjnner. Det er som om han har hatt p seg en maske, og at han har trodd at bak den masken var han alene. At vi ikke kunne se han. Som om han liksom er s tynn og liten at han har forsvunnet i interiret....  Men n kan jeg se et smil igjen, og energi og oppmerksomhet til oss andre er ogs litt tilbake.  Og n skal han visst jobbe overtid igjen ogs, s da er det vel bra igjen da... Han har jo mark i rva den gutten..

Men vakuum, ja det har det vrt. Et snn ? studere- "syk" kenneth- barn -jobb vakuum..  Men det er vel akkurat snn det skal vre, er det ikke? Det burde jo heller fles som et vakuum nr jeg bare sitter med oppdatering av blogg, facebook, insta etc? Greia er bare at vi har blitt s avhengig, at det har blitt en del av oss. Og det gr s langt at vi glemmer hva hverdagen egentlig skal handle om. Jeg m innrmme at det har vrt deilig ha mindre fokus p det. Det hjelper meg til slappe av, og vre mer i nuet hjemme hos meg selv. Jeg har konsentrert meg mer om hva VI skal ha til middag, enn lese om hva alle andre skal spise, eller gjre. Selv om dette skaper en liten flelse av g glipp av noe, er det samtidig deilig slippe "stresset" det frer med seg. Kenneth og jeg har faktisk sett hverandre p sengekanten i det siste ogs. Fordi ingen av oss m sjekke face frst... "Men heisann, er det snn du ser ut i undisen", liksom... Ok, kanskje g tilbake til face da...  Hehe. S har det seg jo ogs snn, at jeg ble skikkelig-alvorlig, SKAM-ifisert nr skam begynte p sin andre sesong. Og n, etter sesongstart nr 3, er det ikke blitt bedre. Snarere tvert imot. Jeg er HEKTA- sjuk i hue lissom! S, om det skal prioriteres skjermtid, er det de hundre tusen gangene jeg er inne for sjekke om det har kommet nye "snutter" derfra. Jiiises, er det mulig bli s delagt!? Jeg prater med Kenneth om Isaak og Even, som om det skulle vrt bekjente av oss!

 



 

Ellers, har det jo skjedd mye p hytta i det siste, s det skal vel komme en oppdatering der etter hvert ogs.  Etter noen skritt tilbake, er vi n p vei igjen, og vi fortsetter hpet om en snrik og julete jul p fjellet!

 


Fra Fredag, da gutta var oppe for lesse av skifer til peisen... Utelysene er p plass, og det begynner da se rimelig idyllisk ut, gjr det ikke?
 

Jepp, en liten update. Vi preks godtfolk J

Lisa

 

 

Krig, fred og indre ro og snn.........

Denne lrdagen startet som s mange andre, i full krig... Gutta fant ALT krangle om, og var skikkelig mugne hele formiddagen. Matheo stod opp kl 06, og Liam var oppe litt fr 07. Det er jo akkurat det man tror man slipper unna, om de legger seg senere p fredagen. Men nope, ikke her i huset. Det kom jo som alle sikkert har ftt med seg, greit med sn i natt. S Liam ville ut leke allerede 07.50.... S, fr kl var 08.30 i dag, hadde jeg tatt en maskin med ty, hengt opp en vask, tatt oppvaskmaskinen, ftt begge ungene ut, mkt og flyttet bilen, mkt inngangen, tatt kaffe p sengen med dagens ("dritt") episode av SKAM, tent stearinlys og begynt p frokost! Men jeg gjorde det ikke plystrende, for si det snn.....!

Kenneth har vrt gjennom en liten operasjon n. Den tredje etter et par lege tabber... Jeg SKJNNER at han har vondt, og jeg vet at han ikke skal lfte noe og snt, MEN!! Jeg passet p snfte og stnne litt ekstra nr jeg ryddet i dag. Ikke for at han skulle gjre det for meg, men kanskje for at han kunne f det trynet opp av PC'en! Jeg HATER den pc'en!! For si det snn, det ER ikke behov for p-piller og spiraler, for pc mannfolk er s preventivt i seg selv!! Ikke hrer han, ikke ser han, og ikke bryr han seg heller... Jepp, drit sexy!

Uansett, han KUNNE klart koke egg, finne klr til ungene, PRATE til ungene - nr de satt i nakken p hverandre, eller bare giddi sprre om det var NOE han kunne gjre. Eller??? S, stemningen var ikke akkurat gull p denne kanten heller, da han mtte klappe sammen pc'en. Men det viste seg ikke vre s mye "tjene" p det, da han heller satt seg i sofaen, og sovnet.....

Da ble redningen at jeg hadde ftt billetter til Kids Expo p varemessa. Ikke at jeg hadde s lyst til gi dette til ungene n, nr alle bare var mugne og grinete, men n hadde jeg da disse billettene.... Det var p tide sl seg selv et par ganger i trynet, og omstille seg. N var det ungene i fokus, og jeg mtte bare finne frem tlmodighet og ro i sjela. Som Liam sa her om dagen: "Mamma, nr jeg blir veldig sint, mediterer jeg, og finner frem til min indre ro...." Alts... hvem er det han vanker med egentlig?? Dalai lama!? Men ok, kanskje jeg kunne lre noe av dette.... S jeg prvde finne min indre ro, fr vi entret den store lekegrinda!

Hovedgrunnen til at vi var her, var for at Liam skulle f se sin store helt, NoobWork. Og kl 13 skulle han sitte signere p stand for komplett.no. Nr vi kom 12.30 var det allerede k fra standen, og rundt HELE messa! Jeg kdder ikke, nr vi gikk p andre siden av messa, stod folk i k derfra! Vi droppa det. Men Liam fikk sttt ved siden av han, og det var greit inntil videre. For vente mens ken forhpentligvis ble litt mindre, var det nok bedrive tiden med. Og siden jeg n hadde satt hjernen p "ungemodus", var det n helt greit la de suse og dulle med det de ville. P barnas premisser, kan vi vel si...

 



Nr ken var lang herfra til evigheten, var Liam glad bare han fikk snust litt p Noobwork. Men jeg trooor han gjerne ville litt mer...




Jeg hadde ikke funnet NOK indre ro til stille meg i denne ken, som ikke tok slutt fr du hadde rundet hjrnet der borte, og enda litt lenger innover...... Stakkars sjel som skulle signere for alle disse.......

 






S vi tok en tur innom noen andre store helter. Disse har jo vrt (og er kanskje enda), i alle vres hjerter i flere generasjoner. Utrolig hvor respekt ungene har for folk i kostymer... De brukte en liten stund for sondere terrenget, fr de endelig hadde mot nok til g bort til dem.

 





Det var flere stander der vi kunne delta i konkurranser. Her skulle vi bygge lego trn, s hyt vi kunne p 30 sek. Det var gy! Faktisk s gy, at jeg mtte prve 2 ganger. Siden alle stod i signeringsk hos Noobwoork, var det ikke s ille med folk andre steder.

 



Det var til og med plass rundt bordet for pynte pepperkaker. Og her var det ikke snakk om spare p pynten, for si det snn.....



Man KAN skimte en stakkars pepperkakemann under der et sted.... Den smakte nok i alle fall, for den gled ned p bare noen sekunder...

 



S fikk de vre med forsker fabrikken lage ekte slim. Det var stas. Helt til Matheo puttet den i bagen sin, og det ble slim overalt! .... Nr vi n endelig hadde ftt vekk all tyggisen han hadde klint utover og inni hendene sine.......... Den gutten....


 




 







Det var masser av Lego der! Utstillinger av byer, biler, figurer, eget basseng fylt av bl lego som barna kunne "bade" i, og selvflgelig nok kjpe....

Og DET er jo alltid en uting med de barna vre. De skal ha ha og ha. Og det er vel vr skyld da... Men uansett. Jeg blir s lei meg. Nr vi gjr dette, og likevel blir de sure og grinete om de ikke fr noe! Og det er jo ikke snn at de ikke fr NOE, de fr bare ikke akkurat det de vil ha! S, jeg tenkte, etter en krangel med Liam der inne, at ettermiddagen skulle ende akkurat slik den hadde begynt....


Men s... Ken hadde endelig begynt snevre seg inn, og vi s vrt snitt til komme med i signeringshurven.. Hjertet mitt dde litt, da mannen i hytaleren sa at "de som er etter mannen i sort hettejakke i ken, fr ikke signering, da vi m stoppe etter 2 timer p overtid..." Og nr Liam da stod rett bak denne herremannen med sort hettejakke, fikk jeg klump i halsen..  Men da vi kom frem til Noobwork, s han opp, og sa: "NEI, VI M TA DENNA GJENGEN OGS!

Gjett om det var en som ble glad! Med smil fra re til re og stjerner i ya, fikk han pepet frem et TUSEN TAKK, fr han fikk tatt bilde sammen med sin store helt!! Og det var jo ekstra stas at han viste seg vre utrolig ydmyk og hyggelig, denne Noobwork. Pluss i boka fra mor...





Og da gikk resten av ettermiddagen som en lek. Liam var i syvende himmel. Matheo ogs, for han hadde ftt velge julegaven sin... S nr vi etter 3,5 time skulle hjemover, fly vi ut dra p rosa skyer og med indre ro hele gjengen!

 

 

Nr vi kom hjem, lekte de til og med, med hverandre. De satt som to engler p gulvet og bygde lego, fr de gikk ut for leke i snen.

Og her sitter jeg. Med lasagne i ovnen, litt rdt i glasset, lys og my favorite artist, SIA, i bakgrunnen. For en herlig dag det viste seg bli! Med det utgangspunktet vi hadde, trodde jeg det n skulle bli lrdagen fra hlvete. Men s feil kan man heldigvis ta.

 

S ja, Liam, kanskje det hjelper g inn i seg selv nr man er sint, finne sin indre ro.....

 

Takk Kids Expo for en herlig dag!!!

Lisa






 

 

 

 

Gluteus maximus, medimus og minimus....

Hei, jeg heter Lisa, er 38 r, og periode blogger.... Noen ganger tar det helt av, og jeg kan legge ut opptil 4 innlegg i uka, mens andre ganger, som n, er jeg p blogger rehab, og holder meg til ca 1 innlegg pr uke.

Jepp, snn er det. Det kommer rett og slett av at jeg i perioder gr i hi! Noen ganger er jeg s mkka lei alt som har med sosial omgang gjre, deriblant sosiale medier. Jeg stikker faktisk hodet i sanden, og orker ikke engasjere meg i s mye annet enn det som foregr innenfor vre 4 vegger. Det er selvflgelig tid som ikke alltid strekker til, og jeg har nok med prve ta meg av de, og det, som er hjemme..Ogs er det rett og slett det at jeg i perioder er helt utkjrt! Vondt i hodet, sliten i kroppen, og sky for FOR mye som skjer. N har jeg jo i tillegg hatt problemer med visse under beltestedet omrder, som dere kan lese om her! Og det har sltt meg litt tilbake en ukes tid. Og jeg HATER det! Jeg HATER fle at jeg ikke er meg selv! Hater ikke ha energi til det jeg vil og vanligvis klarer!

S... jeg har begynt kalle meg selv en snn "periode-a sosialer"... Akkurat n har det jo vrt en snn periode. Kroppen har ikke spilt p lag, og musa mi har hatt det vondt og vrt p besk hos et knippe leger i nromrdet her.. Uten hell og lykke om bedring. Kanskje den bare begynner bli gammel....

Uansett, helgen var over p null komma niks, da jeg n har pnet startskuddet med PT kurset, som varte stort sett hele helgen fra morgen til kveld. S jeg skulle ta en kjapp en p sofan i gr, for samle meg litt fr huslige sysler. Da brytes stillheten med et skrik. Gutta ser p no serie greier. Og ofte nr de gjr det, skal de liksom late som de er den ene og den andre av figurene. N hadde de selvflgelig bestemt seg begge to for " vre" den samme! Og hello, DET gr jo ikke! Det ble full krig, og Matheo begynte grte. For han hadde nemlig sagt at han skulle vre HAN frst, s hadde ikke Liam hrt det, og da hadde Liam sagt det ogs, og n var jo plutselig begge to SAMME TEGNESERIEFIGUR!! Alts, REALITY CHECK: INGEN av dere er tegneseriefigurer, ingen ER EGENTLIG en skylander figur, s hva sren er problemet!!!?? Jeg skjnner det bare ikke. Kan ikke begge vre samme?? De sitter jo bare der og ser p tv, hva er problemet med at begge to er samme figur INNI HODET SITT?! Utrolig hva den fantasien fr til..

I helgen (og n er det snart helg igjen!) var jeg som sagt p PT kurs. Jeg skal ikke jobbe som PT, det er ikke planen i alle fall. Men jeg skal opparbeide meg litt mer pondus iht det markedet jeg skal inn i n etter jul. M si at AFPT overrasket meg! Det virket super profesjonelt, og foredragsleseren vi hadde denne helgen var helt R! Jeg tror ikke det er mange som fr Anatomi til bli s interessant og engasjerende som han! Jeg pleier som regel ligge som et slips nedover stolen, uansett hva slags undervisning det er snakk om, og dette er OMFATTENDE og tungt stoff, men det gjorde jeg ikke n. Han var R p sette bilder p ting, og fortelle p en mte som gjorde det hele spennende og interessant, og han hadde sykt mye kule historier komme med. Om jeg fikk med meg s mye mer vet jeg ikke...Joda, noe har jeg vel selvsagt ftt med meg, men det skal litt til lre alle disse forskjellige ordene, og betydningen av dem.. Alle muskler, hormoner, celler..... Mitokondrier, hypokonderier, hypofyse, pannelapp, eller skallelapp, hippopottimus, deliatimus..... Og om ikke det er nok, skal de jammen meg dele opp dette ogs, lre hva som foregr inni der..... EN muskel deles opp i fiber, og en og samme kan deles opp i 3, med en stor, en mellom og en liten; Eks Gluteus Maximus, medimus og minimus.... Hver minste lille celle og organisme skal studeres, og hvordan hver fiber inni muskelen jobber, skal granskes.... Jiiiises.. Kan vi ikke bare nye oss med at armen byer seg, og det er fordi at vi har ledd og muskler, ferdig med det?! Det skal ikke st p lesestoff vaffal, og det er IKKE kult stryke, s her m det pugges!! Jeg fr angst, for de andre i "klassen" stiller sprsml om ting jeg ikke aner hva er engang, og synes til skjnne s mye mer enn meg! Akkurat som p skolen. Mens jeg var mest opptatt av vre klassens klovn, satt de andre og faktisk lrte noe! Men alts, dette var frste helgen, jeg fr ikke skue katten ved hrene, eller hva sren det heter.... Men det m jeg si; Drammen innfridde.. Det var en magisk helg, med flott vr, masse moro undervisning, og herlige omgivelser lre i!



Skolen l helt ned til vannet, og i dette flotte vret, og med disse vindusflatene skapte det en magisk atmosfre! Herregud, jeg kunne sttt her i evigheter!!



Jeg er alltid beredt..... eller egentlig ikke, men n var det jo Sndag.. Ingen kantine, halvsyk, og en lang dag med tungt stoff foran meg. Da mtte jeg jo ha noe klart. En btte med kaffe er bnkers. Muslibolle med brunost. Ingenting over, ikke ved siden av........ Jeg hadde faktisk med meg et par sjokolade i sekken ogs, men srist s turte jeg ikke ta de opp! Rundt meg satt det bare spreke unge mennesker, med boksen full av brokkoli og proteiner.. Jeg snek til meg et par biter i pausen, hvor jeg stakk hodet ned i veska, og stille som en mus trakk papiret av og bet over en digg diggere diggest bit av peanttkubben.....




Gangen utenfor klasserommet vrt.  FOR en helg! P eventyr, helt alene uten familien. I lremodus for frste gang etter skolen. Digg og uvant, men utrolig artig og spennende! Gleder meg til neste gang allerede. Da er jeg klar igjen. Maximus, lattisitus og pottimus, her kommer jeg!!

 

Lisa

 

PS. Til helgen skal jeg ha med familien p Kids Expo. Lekeplassen for store og sm p Norges Varemesse. P vegne av Kids Expo presenterer jeg muligheter for DEG! Er du av den, som meg, som synes det arve er en god ting, har du muligheten her til bde kvitte deg med din del, og f tilbake noe annet.

Messa tilbyr stander med brukte klr. Om du vil selge, eller kjpe, opp til deg!

Vi ses p Messa!



 


 

 

 

Jeg viste beveren til Dr Shepherd i dag .....I hullete sokker!!!!

I dag vknet jeg ca 05.30 med sinnsyke magesmerter! Jeg fr jo angst nr snt inntreffer, for jeg vet jo ikke hva som foregr!

For et halvt r siden fikk jeg vite at jeg hadde en cyste p eggstokken, som var litt stor, og som KUNNE sprekke dersom den ble FOR stor. Det var det jeg trodde n. Selv om de som har hatt det, sier at det kjennes ut som kniver, flte jeg uansett at det hadde noe med min kvinnelige del gjre.

Jeg ringte gynekologen min, og fikk beskjed om reise p legevakten. Jeg merket at det grave den slappe ristende kroppen min ut fra dyna, og sitte p legevakta, frista virkelig ikke. Har jeg fortalt at jeg har verdens beste mann? Jeg har sikkert nevnt det en gang, snn innimellom klaging om rydding og jobbing... Uansett, han er det! Han stakk opp til fastlegen min, og fikk time til meg, kjrte meg dit, og kjrte meg senere til sykehuset hvor legen henviste meg til.

For det frste. Jeg er drlig. Jeg er sr, jeg griner av alt. Jeg grein fordi Kenneth mtte avbryte en, for EN GANGS SKYLD, plan han hadde lagt... Jeg grein nr jeg kom inn til legen. For det viste seg at han ogs var gynekolog, og det visste jeg ikke.... (jeg har nemlig gtt til kvinnelig, da jeg fler meg ekstremt drlig i en snn NAKEN situasjon med fremmede menn!) Alts, jeg satt ikke hylgrein der inne.. men jeg lot han f kjenne p det at det mtte vre noe galt med den hormonelle balansen min. Noe jeg i og for seg fant ut nr vi kom inn p sykehuset ogs, og mtte sykehusklovnene. Noe jeg ikke visste, er jo at de gr rundt p sykehuset HELE tiden, uansett om det er barn der eller ikke, og spiller et skuespill. Og nr jeg mtte dem....begynte jeg grine... Jepp.... Var kanskje ikke akkurat den flelsen de hadde ventet seg. Men srist. Det komme i ubalanse inn p et sykehus, se syke barn, og det se hva disse klovnene gjr! Det er jo umenneskelig IKKE bli rrt av det.

Jeg visste jeg skulle inn for en gynekologisk underskelse. Men jeg hadde aldri kunnet forberede meg p det jeg skulle mte der. Vanligvis er jeg veeeeldig nye p hvordan ting er og SER UT nr jeg skal underskes. Og det er jo stort sett alltid planlagt uker i forveien, slik at man rekker bde vask og stell, glitter og glamour. Men akkurat n, som dere kanskje har ftt med dere, har jeg anlagt en del vinterpels.. Rett og slett av reeeen latskap... Jeg skal love dere, at n fikk jeg angst! Jeg mtte g over litt med hvelen, selv om jeg nesten ikke kunne st oppreist! Det er veldig lite jeg bryr meg om egentlig, snn iht brette meg ut. Men nr jeg, snn bokstavelig talt, skal brette meg ut, er jeg liten som en mus..(alts, n hrtes jo alt helt feil ut...) og jeg har bare lyst til forsvinne fra jordens overflate!

Den flelsen ble ikke bedre nr jeg kom inn p Ahus og mtte legen som skulle underske meg. Andersen?, hrte jeg. Jeg s opp. NEI, det kunne ikke... faen! Det viste seg vre selveste Dr "Shepherd"... Alts, dere vet. Den der hye mrke, og mye yngre mannlige legen....(ALIAS........) Jeg merket at jeg bare ville snu. Brtt angret jeg p at jeg ikke hadde tatt den brasilianske. Men det var faen ikke nok med det! Da jeg kom inn p underskelses rommet, fikk jeg hilse p    dr x,. Nok en ung gutt. En LRLING faktisk!! Der stod jeg, syk og svak og drlig...foran.. ,og skulle brette ut beveren til to hye mrke unge Dr "Ramoner"... Var det kdd liksom!?

Vet ikke om jeg skulle le eller grine, da det plutselig ogs dukket opp en sykesster. Jo, litt bedre.. Men det forsvant fort igjen, da denne dr Shepherd ga meg en dyp papptallerken som jeg skulle tisse i, for urinprve...  Jeg flte meg som en vt katt. Du vet, nr katter blir dyppet i vann. Har du sett det trynet da? De tror de har mistet all pels og verdighet, og har bare lyst til stikke av med halen mellom beina. Jepp, jeg og!

Frst var det en haug av sprsml. Og jeg vet ikke, men jeg blir aldri stor nok, til takle de der underlivs sprsmlene... I alle fall ikke til Dr. hy og mrk og mye yngre enn meg, med glimt i yet 1 og 2... S var det benken. Den kalde ekle, nakne benken.. Benken der jeg plutselig mister munn og mle og blir 10 r igjen... Jeg vet ikke hvor jeg skal se, hvor jeg skal gjre av hendene, hvor bredt jeg skal sprike.... Ogs, FAEN, jeg hadde tatt p de hullete sokkene!! De knallbl slitne sokkene, som jeg egentlig bare bruker til dassing hjemme. Snn egentlig skulle de gtt i spla, men de har vrt s gode... Flott!


 

S l jeg der da. Mens dr Shepherd tok kontrollen, la dr Ramone seg over og fulgte godt med p hva som skulle skje. "s tar du geleen p denne".. Alts vi var p DET nivet! Der l jeg i min mest srbare situasjon, med musa p visning! Det var grusomt! Og for toppe det hele, dro vi likegodt inn dr Tyskland ogs, for han var en jvel med den lange staven. Alts den der som du omtrent tror skal komme ut igjen p toppen av hue fordi den er s lang... ultralyd staven... Alts, dr Tyskland, litt eldre garde, men dog, enda et hode inn i mitt aller helligste. S da hadde vi Dr 1, 2 og 3, oppi DER, sykesster med notatblokka, og jeg. Jeg som fremdeles desperat prvde finne en stilling som skulle se snn halvveis komfi ut.. mens jeg bare ble mindre og mindre. Havnet p den samme gamle fake som stillingen; med armene i kryss bak hodet, den der lay back stillingen som bare skriker "Sjekk'a, jeg er bare s avslappet"....

Summa summarium: ikke sprukket cyste, og ikke noe alvorlig. Men antibiotika kur, for en mulig begynnende nyrebekkenbetennelse og en totalt delagt stolthet. S begynte jeg grine litt for det ogs, for n flte jeg meg plutselig skikkelig pinglete! Men jeg kdder ikke! DET ER VONDT ASSA!!

Det er i alle fall helt utrolig hvor liten og teit man kan fle seg! Jeg som er s stor i kjeften, (nesten) ikke eier hemninger, og stort sett driter i hvordan jeg ter meg... Dette er det verste jeg gjr! Alts, ikke misforst. Dr Shepherd kommer heeelt sikkert til bli en meget populr gynekolog.........

S her sitter jeg da. I  sofa'n med pleddet godt surret rundt meg, og synes synd p meg selv..... Tenker p om Dr Shepherd tenker p den halv barberte, overnervse skrullete dama, med de knallbl hullete sokkene.........

Forfengeligheten lenge leve!

Hilsen en naken, lunken og sret vt katt......

25.10.2016

I dag vknet jeg ca 05.30 med sinnsyke magesmerter! Jeg fr jo angst nr snt inntreffer, for jeg vet jo ikke hva som foregr!

For et halvt r siden fikk jeg vite at jeg hadde en cyste p eggstokken, som var litt stor, og som KUNNE sprekke dersom den ble FOR stor eller bristet. Det var det jeg trodde n. Selv om de som har hatt det, sier at det kjennes ut som kniver, flte jeg uansett at det hadde noe med min kvinnelige del gjre.

Jeg ringte gynekologen min, og fikk beskjed om reise p legevakten. Jeg merket at det grave den slappe ristende kroppen min ut av dyna, og sitte p legevakta, frista virkelig ikke. Har jeg fortalt at jeg har verdens beste mann? Jeg har sikkert nevnt det en gang, snn innimellom klaging om rydding og jobbing... Uansett, han er det! Han stakk opp til fastlegen min, og fikk time til meg, kjrte meg dit, og kjrte meg senere til sykehuset hvor legen henviste meg til.

For det frste. Jeg er drlig. Jeg er sr, jeg griner av alt. Jeg grein fordi Kenneth mtte avbryte en, for EN GANGS SKYLD, plan han hadde lagt... Jeg grein nr jeg kom inn til legen. For det viste seg at han ogs var gynekolog, og det visste jeg ikke.... (jeg har nemlig gtt til kvinnelig, da jeg fler meg ekstremt drlig i en snn NAKEN situasjon med fremmede menn!) Alts, jeg satt ikke hylgrein der inne.. men jeg lot han f kjenne p det at det mtte vre noe galt med den hormonelle balansen min. Noe jeg i og for seg fant ut nr vi kom inn p sykehuset ogs, og mtte sykehusklovnene. Noe jeg ikke visste, er jo at de gr rundt p sykehuset HELE tiden, uansett om det er barn der eller ikke, og spiller et skuespill. Og nr jeg mtte dem....begynte jeg grine... Jepp.... Var kanskje ikke akkurat den flelsen de hadde ventet seg. Men srist. Det komme i ubalanse inn p et sykehus, se syke barn, og det se hva disse klovnene gjr! Det er jo umenneskelig IKKE bli rrt av det.

Jeg visste jeg skulle inn for en gynekologisk underskelse. Men jeg hadde aldri kunnet forberede meg p det jeg skulle mte der. Vanligvis er jeg veeeeldig nye p hvordan ting er og SER UT, nr jeg skal underskes, og det er jo stort sett alltid planlagt uker i forveien, slik at man rekker bde vask og stell, glitter og glamour. Men akkurat n, som dere kanskje har ftt med dere, har jeg anlagt en del vinterpels.. Rett og slett av latskap... Jeg skal love dere, at n fikk jeg angst! Jeg mtte g over litt, selv om jeg nesten ikke kunne st oppreist! Det er veldig lite jeg bryr meg om egentlig, alts snn iht brette meg ut. Men nr jeg, snn bokstavelig talt, skal brette meg ut, er jeg liten som en mus..(alts, n hrtes jo alt helt feil ut...) og jeg har bare lyst til forsvinne fra jordens overflate!

Den flelsen ble ikke bedre nr jeg kom inn p Ahus og mtte legen som skulle underske meg. Andersen?, hrte jeg. Jeg s opp. NEI, det kunne ikke... faen! Det viste seg vre selveste Dr "Shepherd"... Alts, dere vet. Den der hye mrke, og mye yngre mannlige legen.... Jeg merket at jeg bare ville snu. Brtt angret jeg p at jeg ikke hadde tatt den brasilianske. Men det var faen ikke nok med det! Da jeg kom inn p underskelses rommet, fikk jeg hilse p    dr x,. Nok en ung gutt. En LRLING faktisk!! Der stod jeg, syk og svak og drlig...foran.. ,og skulle brette ut beveren til to hye mrke unge Dr "Ramoner"... Var det kdd liksom!?

Vet ikke om jeg skulle le eller grine, da det plutselig ogs dukket oppe en sykesster. Jo, litt bedre.. Men det forsvant fort igjen, da denne dr Shepherd ga meg en dyp papptallerken som jeg skulle tisse i, for urinprve...  Jeg flte meg som en vt katt. Du vet, nr katter blir dyppet i vann. Har du sett det trynet da? De tror de har mistet all pels og verdighet, og har bare lyst til stikke av med halen mellom beina. Jepp, jeg og!

Frst var det en haug av sprsml. Og jeg vet ikke, men jeg blir aldri stor nok, til takle de der underlivs sprsmlene... I alle fall ikke til dr ramone 1 og 2.

Vi er faen meg tffere enn toget!!

Vet ikke om dere har tenkt over det, eller om det bare er i min verden, at folk blir "smittet" av kreft, ALS, og andre tragedier. For det er akkurat snn det fles, at de smittes. For det sprer seg, som ild i trt gress, og slukker liv like fort som flammene..



 



 

Jeg stod p utsiden og s folk miste sine nrmeste, og jeg skjnte aldri hvordan man kunne komme seg videre etter det. Men som dere vet, skjedde jo nettopp dette, med meg og mine, da min Pappa dde. Min Pappa dde fra et sekund til et annet, i sitt eget hjem. Uten sykdom, uten forvarsel. Fra dagen fr holde rundt han, til dagen etter, aldri se han mer.

I lpet av kort tid n, har fedrene til to av mine venninner ftt (uhelbredelig) kreft. flge dem p veien og se hva de gjennomgr er grusomt. Likevel kan jeg ikke forestille meg hvor tft det m vre. hre dem prate om deres forberedelser p at de skal d, er helt absurd. Jeg klarer ikke forestille meg hvordan det skulle vrt, sitte sammen med familien for planlegge veien videre etter min bortgang. vite at man skal d, eller miste noen. Hvordan takler man det? sitte rundt kjkkenbordet og ordre opp, legge til rette slik at ingenting skal vre usagt eller ugjort. Vi vet alle at vi skal d en gang, men ikke nr og hvordan. Men det vite, hva gjr det med oss? Vite at du har mneder fremfor deg hvor du skal kjempe en kamp, du kanskje ikke overlever. Hva ville du gjort, hva ville du sagt?

Vi mennesker sier alltid i en lystig tone, at vi er tffere enn toget... Men vet dere hva, det ER vi faen meg! Tenk p alt vi takler og kommer oss igjennom! Vi reiser oss gang p gang, og for hver gang blir vi litt tffere.

Nr pappa ble borte, satt vi igjen med s masse ubesvarte sprsml. S masse vi hadde hatt lyst til si, og s mye mer vi hadde hatt lyst til oppleve med han. Gifterml, barnebarn, festligheter, reiser, hytider.. Man blir bitter nr noen bare blir revet bort fra deg p den mten. Man gjennomgr et sjokk og sinne som er vanskelig slippe. Men nr jeg n ser det motsatte alternativet. miste dem, men miste dem langsomt i et smerte hlvete og vite at man ikke fr gjort en dritt for hjelpe dem.... Da ser jeg at pappa, tross alt, var "heldig"... Uansett, det var 20 r for tidlig, og det er s skremmende og provoserende at det finnes en kraft der ute vi ikke har noen som helst kontroll over. En kraft som sitter som et stort monster over oss, og velger ut sine ofre..

For noen dager siden tapte pappaen til den ene av disse to, kampen. Etter en kort, men likevel lang og tff kamp. N str jeg igjen p utsiden, og skjnner ikke hvordan man finner styrken til g gjennom snt. Se sin nre kjempe, svinne hen.. Men styrke finner de! Og det er utrolig se at likevel oppi dette, kan de smile, i alle fall p utsiden.

Kenneth og jeg s en film her om dagen. En film om en som ble etterforsket for flere drap. Det viste seg at denne personen var synsk, og kunne se at ofrene han valgte ut, hadde uhelbredelige sykdommer, og at det de hadde i vente var timer, uker og r i smerter. Han kalte det barmhjertighetsdrap.. Det finne ondskapen i det han gjorde ble faktisk etter hvert ganske vanskelig. Selv om ingen har rett til ta liv, eller velge det for noen, ble dilemmaet et faktum. Ingen nsker ende livet sitt snn, eller se et annet liv visne p den mten. Likevel ser vi at folk holder fast, og kjemper til det siste ndedrag... Ja, vi er faen meg tffere enn toget.

Nr slike ting opptrer, ser vi hvor sm vi mennesker er. Vi gjennomgr store livstragedier bde privat, nasjonalt og internasjonalt. Og i midten str vi og krangler om sm ting. Familier, venner, kolleger og naboer gr til krig med hverandre for piss, mens andre kjemper for livet! Og det er nettopp n vi ser det. I yeblikk i midten av tragedier, tar vi oss i det. Synd, at det alltid er store tragedier som m til, for at vi skal kunne se hvor sm problemer vi faktisk har.

En er borte, og den andre kjemper. En venninne i sorg, den andre i forberedelse... Det er sykt, det er absurd, det er urettferdig og det er umenneskelig! Mine problemer er plutselig s sm, s patetiske..

 

 

Lisa
 

 

Trener du for bli DIGG eller SUNN??

Vi er et forfengelig folk, det kan vi ikke komme fra. Eller, jeg m vel kanskje bare prate for meg selv.. JEG er forfengelig. Har alltid vrt, kommer nok alltid til vre. Men tylene slakkes litt, og man innser jo etter hvert at det finnes ting som er viktigere enn forfengeligheten.

Nr jeg traff Kenneth, gutten jeg mente var mer jente enn gutt iht det tenke p sitt eget utseende, var jeg veldig opptatt av alt skulle vre p stell. Det var shaving av fjse  og legg hver eneste dag, og gjerne litt ekstra fr vi mttes, og opp om natta eller tidlig morgen fr han vknet, for f p mascara og pusse tenner. Jeg gikk ikke en meter uten ya mine, alts mascara. I dag har jeg nok kommet litt lenger, og kan da i alle fall g til postkassa uten.. S NOE sitter langt inne, mens andre ting har absolutt blitt mye lettere. Jeg tar meg selv veldig lite hytidelig, og det hjelper nok mye.

Uansett. Trening var p den tiden det viktigste i livet mitt. Da hadde jeg jo kun meg selv, og kunne legge opp hele min hverdag etter MITT nske og behov. Det var enkelt prioritere fordi jeg elsket det, men ogs fordi jeg ville se digg ut!..... Jeg sparte til six-pack, og det var rimelig mye enklere kunne skimte med en den gang, enn det er i dag.. Jeg spiste som en hest, men jeg hadde en syk forbrenning som hjalp til holde kroppen i sjakk. Tiden etter fylte 30, trodde jeg fortsatt at jeg kunne spise det jeg ville. Og det kunne jeg jo selvsagt, og jeg gjorde jo det ogs, men da forsvant selvsagt det jeg hadde spart til......

N er jeg 38, og fokuset p trening er jo her fortsatt. Og jeg skal ikke lyve, det er fortsatt fokus p holde seg godt! Men greia er at det deler plass med holde en god form. Det FLE seg bra, er ikke alltid ensbetydende med SE bra ut! Men dessverre er det nok slik, at trening er s utseende fokusert, at man fort glemmer VIKTIGHETEN med trene. Hvorfor betyr det ytre mer enn det indre nr det kommer til det finne inspirasjonskilder til trening? Og hvorfor lar vi oss pvirke av det?

Jeg er jo selv gruppetreningsinstruktr, og har nok selv sagt mange ganger p mine timer; Kom igjen, gjr litt ekstra n, for rompa... eller lra....etc. Jeg hrer ofte at instruktrer bruker det for inspirasjon. Men i dag hrte jeg noe annet. Og jeg m si, og jeg vet ikke om det er alderen eller hva, men jeg ble faktisk kjempe inspirert. Jeg hrte: "Dere, det er 4 minutter av tiden deres denne fredagen. 4 minutter som du skal gi alt! 4 minutter som lungene og hjertet ditt vil juble for!" Og hva er vel en bedre inspirasjon enn det?  Jeg husker Pappa en gang, for mange r siden kom hjem fra legen, og hadde ftt beskjed om g ned x antall kilo for bedre helsen sin. Han fikk beskjed om at hjerte og indre organer ville ha godt av f av seg noen kilo, og et bedre kosthold. Men Pappa ble ikke inspirert til trene, for han hadde ikke noe ml (?)....... Er ikke din egen helse noe ml med treningen, s vet jeg ikke hva! Jeg tror dessverre det er slik, at de fleste av oss, fokuserer p trening nettopp fordi man nsker SE bedre ut., og ikke fordi man tenker p hjertet, eller KROPPEN's generelle helse.

Jeg er s heldig n, som skal begynne jobbe med ting som gjr at det blir enkelt for meg trene i arbeidstiden. Om ikke trene p et treningssenter, s i alle fall vre mye mer aktiv enn jeg er n. Jeg skulle nske alle arbeidsgivere kunne se viktigheten i trening, og det holde seg I FORM! Vi blir, etter vi fr barn og alt som hrer med, tatt av tidsklemma, og de fleste prioriterer ikke trening pga tid. Man fler ikke at man har tid til prioritere p seg selv. Men hva om man tenker at man investerer i helse? Blir det annerledes da? Hva hvis vi alle kunne ftt en time aktivitet inkludert i arbeidstiden!!! Det burde ha vrt en folkerett, spr du meg! Tenk hvilken gevinst for din arbeidsplass! Man VET at trening ker selvflelse. Man VET at trening ker prestasjonsevne, og man VET at trening ker energi og motivasjon i hverdagen.

Dersom alle hadde ftt en time trening inkludert i arbeidstiden, er jeg sikker p at flere ville trent. Og trener du, fr du mer energi, mer energi gir mer og bedre samvr med barna, mer samvr med barna gir livsglede, mer livsglede gir mer selvtillit, mer selvtillit gir mer sex, mer sex gir bedre parforhold, bedre parforhold styrker familien, en glad familie, gir mer glede og motivasjon, mer glede og motivasjon ker energi og prestasjoner i arbeidslivet. Check check - all included!! Vinn vinn sier jeg! Det m jo vre et ml for alle arbeidsgivere ha sunne og friske ansatte?!


 

Uansett! Vi m prve finne frem til et annet fokus. Fokus nr 1 burde vre f en sunn og hel kropp, som fungerer p alle plan. S fr den sprett rompa og den six packen komme etter som bonus. Det er desto lettere fokusere p trening ogs, for det se endringer, tar ofte laaaang tid. Og flere gir opp lenge fr det, fordi det "ikke funker" Tenk heller p hjertet ditt, lungene dine, lever, nyrer, etc, DET FUNKER FOR DEM! Jeg er s lei av hre om folk som ikke trenger trene, eller kommenterer andre som faktisk gjr det, fordi de ser bra ut, og ikke egentlig behver trene.... Alts, hva er det?! Er det snn at trening er forbeholdt store mennesker, og de som har ndd sin idealvekt, de behver ikke lenger?! Og de som faktisk ser jvlig bra ut, de dmmes fordi de er hysterisk opptatt av trening og kropp?! Nope, ikke bra! Det er snakk om treningsGLEDE, dere! Finn den, finn motivasjon, og tenk HELSE!!

God treningslyst og GOOOOD DIGG HELG!!!!


Fredager, hva skulle vi gjort uten? LOVE IT!!!!
 

PS. Takk for god spinning time og inspirerende ord i dag, du vet hvem ...

Kviser og vinterpels!

Er det ikke digg! Nr man vkner opp om morgenen og bare fler at hele trynet henger. Man er sur fra man pner ynene, og man bare kjenner at hele kroppen er enig!.. Der er jeg n.


 

Jeg har noen dager innimellom, hvor jeg er s sur at jeg fysisk m dra leppene oppover med fingrene for f til et smil. Det er dager, hvor det beste for alt og alle, hadde vrt om jeg hadde vrt struts. Da kunne jeg stukket hodet i sanden, og ikke kommet frem fr kroppen hadde sagt at det var greit titte opp igjen. Jeg blir irritert for alt, og ALLE irriterer meg! De stakkars folka mine hjemme... Kenneth fler nok mest p det stakkars, for jeg legger nok ikke skjul p hvor irriterende jeg synes han er i disse "periodene"..  Men er det snn, at det er jeg som er sur, eller er disse menneskene rundt meg bare utrolig irriterende?? Jeg KAN jo velge se snn p det ogs.. Men nei, det er nok meg. For jeg merker det! Det er nesten vondt innvendig, som en klump av dritt som sitter fast. Og alle flelser blir hundre ganger forsterket. Jeg kan se et bilde, som gjr sterkt inntrykk p meg. Lese en artikkel, se et grtende barn... S kommer trene. Og sm ting som irriterer meg generelt, blir plutselig uutholdelig! Jeg er like lett antennelig som en fyrstikk, men bruker dessverre mye lenger tid p slukke. I gr dreit jeg i alt! Ikke gadd jeg trene, ikke tok jeg husarbeid, og ikke gjorde jeg noen ting ekstra for gutta. De roper mammmmaaaaa tusen ganger i dgnet, og jeg hopper for hver minste lille ting. I gr var det "n fr dere klare dere selv" dagen..  Ahhhhh, DIGG!......                                                                             Det verste er jo at de klarer seg selv ogs, bare de blir tuppa litt i gang, s hva faen er det JEG stresser for!!

En ting er det psykiske p snne dager, men det er som om det fysiske ogs flger etter. Jeg ser ut som en dritt som er midt i puberteten. Kviser og alt annet som kan komme innenfra og ut, kommer ut. Hret er grtt og ddt, og gr ikke an fikse p uansett hva jeg prver. Og n begynner vinterpelsen gro ut igjen ogs! Det er rett og slett s nedprioritert! Ikke bruker jeg skjrt eller shorts, og ikke er det aaalt for mye oppmerksomhet fra han derre bak pc'n i sofan heller (kanskje derfor?), s jeg gidder rett og slett ikke! Og n tenker dere sikkert; Herregud, kan jo ta litt over et par ganger i uka da!? Jada, DET gjr jeg. Er bare det, at denna kroppen her produserer mer enn bare kropps DUN. Vi prater mer strisekk, hestehr, hamp...(?) og det hjelper ikke ta det 2 ganger i uka. Hvis vi hadde sagt 2 ganger om DAGEN s?. Det er jo snn, at om jeg tar en omgang i dusjen p morgenen, kan jeg likegodt ta en runde p kvelden ogs. Det er som ugress, og lar seg ikke stoppe av NOE! S n, N er det dvale, og jeg GIDDER ikke. Jeg har alltid vrt skikkelig sjalu p de som bare har "fjon" hr! De er glattbarberte til alle dgnets tider, og ser like smooth ut hele tia! Jeg kan barbere meg til blods, og en time etterp kan jeg  raspe gulrtter der igjen.... Nei, vi venter til FREDDA'N!!!

Jeg fler meg rett og slett som en gr hstdag. Gr, trist, kald, og sur for folk og fe. Den eneste forskjellen er fargene... For hsten er fargerik, jeg er mer gr.. Og du kan banne p at er det noe som gr galt, s er det p slike dager.


 

MEN, det fr holde med et par dager. Er s kjipt vre s sur atte. Jeg kjenner jo at det ikke er bra for linjene i ansiktet..... S i dag skal jeg ta en skikkelig treningskt, og komme hjem glad og fornyd!

Bare jeg slipper pne dra hjemme og se to sekker, 40 par sko og jakker liggende rett innenfor drkarmen p gulvet,

for da KLIKKER JEG!!...................................

 

Ha en skikkelig gla dag dere!

Lisa

Les mer i arkivet Desember 2017 Mai 2017 Mars 2017
Lisa

Lisa

39, Lrenskog

Hei Jeg blogger om hverdagspresset. Om det vre ung, eldre, gammel. Med eller uten barn, og det fle presset fra alle kanter. Jeg er mamma til 2 gale gutter, og blogger om det f plass til MEG, LISA, i tidsklemma. Min blogg er RLIG, NAKEN og absolutt UTEN FILTER. Mitt mantra er: "Du velger selv din egen lykke", og legger i det, at det er KUN DU som vet hva som gjr deg glad! Drit i hva andre mener og tenker om deg, og konsentrer deg heller om hva DU vil, og liker gjre! Min motivasjon for denne bloggen, er vre en inspirasjon for f letta litt p det enorme presset der ute, for at vi alle skal fle oss bra nok. En motvekt til rosabloggerne og generasjon prestasjon. Elsker trene, og hper at dere kan finne tilbake til den EKTE trenings gleden, med meg! Med ekte trenings glede, mener jeg; Finn gleden! Ikke fokuser p hva den vil gjre for ditt ytre, men heller hva den gjr med ditt indre. Bygger hytte og blogger om veien til hyttedrmmen med alt jeg elsker fra planlegging til ferdig produkt! Hper vi prates! Klem Lisa

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker